false
HjemDJ RanjaBlogg

Blogg

DJ & forfatter

Ufrivillige rariteter i platesamlinga

08.05.20 KL. 03:1

6 NoMeansNo – Wrong
Jeg var ganske så fornøyd da jeg kom ut av UB6 i Trondheim med denne under armen en tilsynelatende alminnelig platehandledag midt på nittitallet. Dette var min første NoMeansNo-plate, og er fortsatt min favoritt i katalogen deres. Jeg ble rimelig lang i maska da jeg kom hjem og oppdaget at … det mangler en bit.

(mer…)

Dylan og Belafonte – starten på Dylans karriere som plateartist

01.05.20 KL. 03:1

Den første plateutgivelsen Bob Dylan var med på, var – ved en tilfeldighet – Harry Belafontes Midnight Special. Historien om møtet mellom disse to bautaene i populærkulturen, er ikke bare historien om første gang Dylan ble utgitt på plate, det er også historien om hvor lett det er oppfatte en og samme situasjon forskjellig, om at man kan gå og tro man er mislikt i flere tiår uten at det stemmer.

(mer…)

Bekjennelser fra DJ-bua – del 3

02.02.20 KL. 12:1

– Du har ikke tilfeldigvis sett trusa mi?

Det er bryllup, det er seint på kvelden, det har nettopp vært håndgemeng. Jeg står der og blar i platene, ser ut over gjestene og vurderer fram og tilbake hva jeg bør sette på idet det kommer ei småsvimmel ung dame bort til meg og spør etter trusa si.

(mer…)

Sju ting jeg oppdaget i 2019

28.12.19 KL. 05:1

1 Cissokho System
Tidligere i høst spilte jeg plater på et arrangement på Litteraturhuset i Oslo der Vest-Afrika sto i fokus. I forkant hørte jeg utelukkende på vestafrikansk musikk i flere uker. Ikke bare gjenoppdaget jeg glemte skatter i egen platesamling, jeg oppdaget også noen helt nye navn.

(mer…)

En reise til revolusjonen

16.12.19 KL. 08:1

«Bankene er ødelagte, ta med cash!» Vi sitter på flyplassen i Frankfurt på vei til Libanon da denne beskjeden tikker inn. Heldigvis er vi forberedt og har allerede behåen full av dollarsedler.

Vi skulle til Libanon på musikkfestival. Det var flere måneder siden vi hadde kjøpt flybilletter og overnatting. Så ble det revolusjon.

(mer…)

Å reise gjennom ei platesamling

23.02.19 KL. 10:1

Med et ønske om å redusere mengden jordisk gods, har jeg gått kritisk gjennom alt jeg eier og kvittet meg med det jeg har ansett som overflødig. Til slutt gjensto bare én kategori. Den vanskeligste. Den som tar opp større plass enn noe annet: platesamlinga.

(mer…)

Hvorfor sviktet FN i Rwanda i 1994?

30.12.18 KL. 03:1

Shake Hands with the Devil er historien til Roméo Dallaire, mannen som ledet UNAMIR (United Nations Assistance Mission for Rwanda) i 1994. Til tross for flere varsler om hva som var i gjære, ble ikke folkemordet avverget og 800 000 mennesker ble brutalt drept i løpet av tre måneder. UNAMIR var en fiasko. Hvordan kunne dette skje?

(mer…)

Sju ting jeg oppdaget i 2018

29.12.18 KL. 04:1

1.
Knut Arild Hareide har ikke bare en velformet nese, det er også bein i den.

2.
Moonlight Benjamin rocker mine sokker.

3.
Årets ord: Både «skjebnelandsmøte» og «fôrkrise» er bra ord det, men for meg er det «korrespondansesjakk» som er årets ord. Ikke bare er det et velklingende ord, det er også en finfin aktivitet. Å ha sjakkbrettet stående midt i et spill, å ta et trekk i ro og mak når det passer meg, å sende dette trekket til en motspiller et helt annet sted på kloden, i kodespråk. Rd1.

(mer…)

Musikk som har imponert meg: Mattis Kleppen

05.12.18 KL. 07:1

«En hel konsert med bare bass? Det må da bli kjedelig», tenkte jeg første gang jeg skulle på konsert med Mattis Kleppen solo.

Så feil kan man ta.

For Mattis er ikke som andre bassister. (mer…)

Sigbjørn Nedland – stemmen i radioen – fyller 70 år

22.11.18 KL. 07:1

Sigbjørn Nedland har vært der bestanding, inni radioen min, fra jeg var lita og sugde til meg alt jeg kunne av musikk. Han har vært der på NRK med den karakteristiske stemmen sin, fra før jeg skjønte stort av det han sa. Men jeg hørte stemmen, og jeg visste at jeg likte det den representerte, det forholdet til musikken. Det var en god stemme, en stemme som ville noe, som hadde noe å formidle. Noe som jeg visste var viktig for meg.

På syttitallet var han programleder for Pop spesial, på åtti- og nittitallet var det Pandoras jukebox, og så, de siste drøyt tjue årene, har det vært Jungeltelegrafen. Der spiller de såkalt verdensmusikk, eller «all den musikken som ikke passer inn i de andre kategoriene». Det var i den forbindelse jeg første gang snakket med Sigbjørn, på slutten av nittitallet. Jeg intervjuet ham om prosjektene hans til radioprogrammet mitt og han intervjuet meg om prosjektene mine til radioprogrammet sitt.

(mer…)

Musikk som har imponert meg: Gaye Su Akyol, tyrkisk surrealistsurfrock

18.11.18 KL. 07:1

Lyden av det moderne Istanbul, orientalsk surrealisme, surfgitar og tyrkisk sang.

Alle jeg snakket med på WOMEX lot til å være enige om en ting: Gaye Su Akyol var noe man måtte få med seg. Heldigvis hadde jeg vett til å høre på dem.

Bandet kommer ut på scenen med svarte masker foran øynene. De spiller fabelaktig instrumental surrealistisk surfrock i noen minutter før det skjer. (mer…)

Musikk som har imponert meg: Moonlight Benjamin

13.11.18 KL. 06:1

Musikken kalles voodoo-blues, haitisk rock, kreolsk roll; den blir omtalt som Black Keys møter Dr. John, karibisk voodoo-transe møter amerikansk syttitallsblues.

Ingenting av dette visste jeg der jeg lå på rommet i forkant av årets WOMEX-festival og hørte gjennom spillelista med årets musikere gang etter gang. Det var noen låter som alltid stakk seg ut, som grov seg inn i meg og ble hengende igjen der. (mer…)

Bekjennelser fra DJ-bua – del 2

11.11.18 KL. 01:1

«Næmmen, hvor har du fått alle de platene fra du, da, lille venn?»

Jeg har lyst til å snakke litt om gubbene, nærmere bestemt musikkgubbene. Som oftest når jeg har spilt plater på byen har det vært for et publikum som er yngre enn meg selv. (Det var i hovedsak disse mitt forrige innlegg fra DJ-bua handlet om.) Likevel hender det støtt og stadig at jeg har oppdrag der jeg spiller for gubber. Det er fint, vi liker ofte mye av den samme musikken, gubbene og jeg. Rett som det er kan jeg være skikkelig god til å spille musikk for gubber. Det er nok derfor jeg liker det så godt.

Men det er noen av disse gubbene som har litt tungt for det. (mer…)

Musikk som har imponert meg: Etenesh Wassié Trio

06.11.18 KL. 06:1

WOMEX (World Music Expo) 2018 var som vanlig en gavepakke av rare, fine og overrumplende musikkopplevelser. En av dem var etiopiske Etenesh Wassie og hennes to bassister. Ja, du leste riktig: Bandet består av én vokalist og to bassister, hvorav en på kontrabass og en på akustisk bass.

Og ja, det er sært. Riktig sært. Og særdeles vakkert i all sin utilgjengelighet.

(mer…)

Verden ved min pennespiss – om gleden ved håndskrift

17.06.16 KL. 10:1

Jeg liker håndskrift. Jeg liker å holde rundt en penn og kjenne at den glir over papiret. Jeg liker å se velformede bokstaver krølle seg fram på det tørre arket under hånda mi. For meg er det å skrive for hånd en glede i seg selv. Nå skal det sies at jeg skriver mest på datamaskin, det er jo ikke til å komme fra at det er svært praktisk. Men å forme bokstaver for hånd har for meg en egenverdi. Det er et element i livet mitt jeg ikke er rede til å gi slipp på.

(mer…)

« Forrige side Neste side »
djranja@rotrock.no | +(47)936 50 925 | facebook.com/forfatterranjabojer | facebook.com/djranja