Original Nilsen kom til verden, og inn i livet mitt, i 1982. Og ble.
Jeg var sju år. Lillebjørn Nilsen satt der på plateomslaget og lot seg ikke affisere av alle de mer eller mindre slitsomme fasene jeg skulle gjennom; Carola, Bobbysocks og Pernilla Wahlgren med de rosa solbrillene. Det var mye som fascinerte et barnesinn. Det flakket hit og dit. Lot seg begeistre av neonfarger og glitter og pop. Det var tross alt åttitallet.
(mer…)Futuristisk jazz? Speisa rock? Funky elektronika?
I hvert fall veldig tøft!
I november hadde jeg tilfeldigvis to DJ-oppdrag med science fiction som tema. I tillegg til å gå gjennom egen samling på jakt etter låter, band og skiver som på en eller annen måte kunne relateres til det ytre rom eller framtida, søkte jeg etter ny musikk.
(mer…)Det fór en stille jubel gjennom meg våren og sommeren 2020. Jeg satt der og strøk ut den ene avtalen etter den andre fra kalenderen, mens roen foldet seg ut. Jeg kikket bort på de uleste mursteinene i bokhylla og tenkte med et lykkelig sukk at jeg skulle klare meg lenge selv med stengt bibliotek. Selvfølgelig ønsket jeg ikke den situasjonen som hadde oppstått, men for min del var det vidunderlig. Plutselig kunne jeg gjøre det jeg hadde aller mest lyst til og samtidig være en mønsterborger.
(mer…)Falck forlag har invitert meg til å skrive bok om ei norsk plate. Boka inngår i serien Norske albumklassikere, som ønsker å dokumentere mest mulig av norsk musikkhistorie. De gir ut både LP-er, CD-er og bøker etter folkefinansieringsprinsippet. Det vil si at et visst antall mennesker må forhåndsbestille produktet før det settes i produksjon.
Og det er her du kommer inn i bildet.
(mer…)Innerst i kjelleren på British Museum finner du et imponerende skue, et stolt kapittel i nigeriansk historie og en skamplett på britisk historie: Benin-bronsene.
Men hva gjør de der?
(mer…)Vi var omtrent et år uti pandemien og jeg var rimelig utsulta på kulturelle opplevelser da jeg dro på Cinemateket Trondheim for å se denne. På det store lerretet, uten distraksjoner, prat og pauser*. Jeg ble fullstendig slått i bakken. For en film! For en kunstner David Byrne er!
(mer…)Bob Dylan har alltid vært der. Jeg har ingen formening om når eller hvordan jeg oppdaget ham. Han var bare der. De må ha spilt Dylan hjemme, jeg husker platene fra den lille samlinga under stereoanlegget. For meg var Dylan en gammel gubbe allerede da. – Lever han fortsatt, husker jeg at jeg spurte en gang.
(mer…)Nobels fredspris for 2020 gikk til FN-organisasjonen Verdens matvareprogram. Lederen, David Beasley, tok imot prisen, og forklarte hvorfor det de driver med er fredsarbeid. Ikke bare brukes sult som våpen i krig, ikke bare er sult en konsekvens av krigshandlinger, sult virker også rekrutterende. Militser og terrorgrupper har mat.
(mer…)2020 vil jeg huske som det året det var så flatt. Kollegene mine – tidligere tredimensjonale mennesker som bevegde seg rundt i de samme lokalene som meg – flyttet inn i dataskjermen min og ble flate. I tillegg flatet spenningskurven i livet ut, der jeg satt hjemme og strøk ut den ene konserten og reisen etter den andre fra kalenderen.
Likevel var det mye å oppdage eller gjenoppdage dette året også, innen både musikk, litteratur og språk.
(mer…)Hva vet du om Nigeria?
Vet du at nigerianske Wole Soyinka var den første afrikaneren som fikk Nobelprisen i litteratur, og at landet har fortsatt å levere litteratur i verdensklasse? Vet du at Nigeria har fostret verdensstjerner som Fela Kuti og at moderne nigeriansk dansemusikk spilles på klubber verden over? Vet du at landet har verdens nest største filmproduksjon, Nollywood? Vet du at det har 206 millioner innbyggere? Vet du at Nigeria er en oljenasjon? Vet du at landet har rundt 250 språk? Vet du at folk i dette området lagde forseggjorte terrakottafigurer et sted mellom 500 år før og 500 år etter vår tidsregning?
(mer…)Den første plateutgivelsen Bob Dylan var med på, var – ved en tilfeldighet – Harry Belafontes Midnight Special. Historien om møtet mellom disse to bautaene i populærkulturen, er ikke bare historien om første gang Dylan ble utgitt på plate, det er også historien om hvor lett det er oppfatte en og samme situasjon forskjellig, om at man kan gå og tro man er mislikt i flere tiår uten at det stemmer.
(mer…)1 Cissokho System
Tidligere i høst spilte jeg plater på et arrangement på Litteraturhuset i Oslo der Vest-Afrika sto i fokus. I forkant hørte jeg utelukkende på vestafrikansk musikk i flere uker. Ikke bare gjenoppdaget jeg glemte skatter i egen platesamling, jeg oppdaget også noen helt nye navn.
Shake Hands with the Devil er historien til Roméo Dallaire, mannen som ledet UNAMIR (United Nations Assistance Mission for Rwanda) i 1994. Til tross for flere varsler om hva som var i gjære, ble ikke folkemordet avverget og 800 000 mennesker ble brutalt drept i løpet av tre måneder. UNAMIR var en fiasko. Hvordan kunne dette skje?
(mer…)1.
Knut Arild Hareide har ikke bare en velformet nese, det er også bein i den.
2.
Moonlight Benjamin rocker mine sokker.
3.
Årets ord: Både «skjebnelandsmøte» og «fôrkrise» er bra ord det, men for meg er det «korrespondansesjakk» som er årets ord. Ikke bare er det et velklingende ord, det er også en finfin aktivitet. Å ha sjakkbrettet stående midt i et spill, å ta et trekk i ro og mak når det passer meg, å sende dette trekket til en motspiller et helt annet sted på kloden, i kodespråk. Rd1.
Jeg liker håndskrift. Jeg liker å holde rundt en penn og kjenne at den glir over papiret. Jeg liker å se velformede bokstaver krølle seg fram på det tørre arket under hånda mi. For meg er det å skrive for hånd en glede i seg selv. Nå skal det sies at jeg skriver mest på datamaskin, det er jo ikke til å komme fra at det er svært praktisk. Men å forme bokstaver for hånd har for meg en egenverdi. Det er et element i livet mitt jeg ikke er rede til å gi slipp på.