Blogg

Dvele ved Dylan

Bob Dylan har alltid vært der. Jeg har ingen formening om når eller hvordan jeg oppdaget ham. Han var bare der. De må ha spilt Dylan hjemme, jeg husker platene fra den lille samlinga under stereoanlegget. For meg var Dylan en gammel gubbe allerede da. – Lever han fortsatt, husker jeg at jeg spurte en gang.

Mitt møte med sult

Nobels fredspris for 2020 gikk til FN-organisasjonen Verdens matvareprogram. Lederen, David Beasley, tok imot prisen, og forklarte hvorfor det de driver med er fredsarbeid. Ikke bare brukes sult som våpen i krig, ikke bare er sult en konsekvens av krigshandlinger, sult virker også rekrutterende. Militser og terrorgrupper har mat.

Ord jeg trenger i hverdagen

Dolåt
En låt som er lang nok til at DJ-en rekker å gå på do og være tilbake bak spakene i god tid før den er ferdig. Det kan oppstå mange hindringer på veien, så det er viktig å ha litt å gå på. En typisk dolåt bør helst være åtte minutter eller mer.

Sju ting jeg oppdaget i 2020

2020 vil jeg huske som det året det var så flatt. Kollegene mine – tidligere tredimensjonale mennesker som bevegde seg rundt i de samme lokalene som meg – flyttet inn i dataskjermen min og ble flate. I tillegg flatet spenningskurven i livet ut, der jeg satt hjemme og strøk ut den ene konserten og reisen etter den andre fra kalenderen.

Likevel var det mye å oppdage eller gjenoppdage dette året også, innen både musikk, litteratur og språk.

Det nigerianske overflødighetshornet

Hva vet du om Nigeria?

Vet du at nigerianske Wole Soyinka var den første afrikaneren som fikk Nobelprisen i litteratur, og at landet har fortsatt å levere litteratur i verdensklasse? Vet du at Nigeria har fostret verdensstjerner som Fela Kuti og at moderne nigeriansk dansemusikk spilles på klubber verden over? Vet du at landet har verdens nest største filmproduksjon, Nollywood? Vet du at det har 206 millioner innbyggere? Vet du at Nigeria er en oljenasjon? Vet du at landet har rundt 250 språk? Vet du at folk i dette området lagde forseggjorte terrakottafigurer et sted mellom 500 år før og 500 år etter vår tidsregning?

Ufrivillige rariteter i platesamlinga

6 NoMeansNo – Wrong
Jeg var ganske så fornøyd da jeg kom ut av UB6 i Trondheim med denne under armen en tilsynelatende alminnelig platehandledag midt på nittitallet. Dette var min første NoMeansNo-plate, og er fortsatt min favoritt i katalogen deres. Jeg ble rimelig lang i maska da jeg kom hjem og oppdaget at … det mangler en bit.

Dylan og Belafonte – starten på Dylans karriere som plateartist

Den første plateutgivelsen Bob Dylan var med på, var – ved en tilfeldighet – Harry Belafontes Midnight Special. Historien om møtet mellom disse to bautaene i populærkulturen, er ikke bare historien om første gang Dylan ble utgitt på plate, det er også historien om hvor lett det er oppfatte en og samme situasjon forskjellig, om at man kan gå og tro man er mislikt i flere tiår uten at det stemmer.

Bekjennelser fra DJ-bua – del 3

– Du har ikke tilfeldigvis sett trusa mi?

Det er bryllup, det er seint på kvelden, det har nettopp vært håndgemeng. Jeg står der og blar i platene, ser ut over gjestene og vurderer fram og tilbake hva jeg bør sette på idet det kommer ei småsvimmel ung dame bort til meg og spør etter trusa si.

Sju ting jeg oppdaget i 2019

1 Cissokho System
Tidligere i høst spilte jeg plater på et arrangement på Litteraturhuset i Oslo der Vest-Afrika sto i fokus. I forkant hørte jeg utelukkende på vestafrikansk musikk i flere uker. Ikke bare gjenoppdaget jeg glemte skatter i egen platesamling, jeg oppdaget også noen helt nye navn.

En reise til revolusjonen

«Bankene er ødelagte, ta med cash!» Vi sitter på flyplassen i Frankfurt på vei til Libanon da denne beskjeden tikker inn. Heldigvis er vi forberedt og har allerede behåen full av dollarsedler.

Vi skulle til Libanon på musikkfestival. Det var flere måneder siden vi hadde kjøpt flybilletter og overnatting. Så ble det revolusjon.

Å reise gjennom ei platesamling

Med et ønske om å redusere mengden jordisk gods, har jeg gått kritisk gjennom alt jeg eier og kvittet meg med det jeg har ansett som overflødig. Til slutt gjensto bare én kategori. Den vanskeligste. Den som tar opp større plass enn noe annet: platesamlinga.

Hvorfor sviktet FN i Rwanda i 1994?

Shake Hands with the Devil er historien til Roméo Dallaire, mannen som ledet UNAMIR (United Nations Assistance Mission for Rwanda) i 1994. Til tross for flere varsler om hva som var i gjære, ble ikke folkemordet avverget og 800 000 mennesker ble brutalt drept i løpet av tre måneder. UNAMIR var en fiasko. Hvordan kunne dette skje?

Sju ting jeg oppdaget i 2018

1.
Knut Arild Hareide har ikke bare en velformet nese, det er også bein i den.

2.
Moonlight Benjamin rocker mine sokker.

3.
Årets ord: Både «skjebnelandsmøte» og «fôrkrise» er bra ord det, men for meg er det «korrespondansesjakk» som er årets ord. Ikke bare er det et velklingende ord, det er også en finfin aktivitet. Å ha sjakkbrettet stående midt i et spill, å ta et trekk i ro og mak når det passer meg, å sende dette trekket til en motspiller et helt annet sted på kloden, i kodespråk. Rd1.

Musikk som har imponert meg: Mattis Kleppen

«En hel konsert med bare bass? Det må da bli kjedelig», tenkte jeg første gang jeg skulle på konsert med Mattis Kleppen solo.

Så feil kan man ta.

For Mattis er ikke som andre bassister. (mer…)

Sigbjørn Nedland – stemmen i radioen – fyller 70 år

Sigbjørn Nedland har vært der bestanding, inni radioen min, fra jeg var lita og sugde til meg alt jeg kunne av musikk. Han har vært der på NRK med den karakteristiske stemmen sin, fra før jeg skjønte stort av det han sa. Men jeg hørte stemmen, og jeg visste at jeg likte det den representerte, det forholdet til musikken. Det var en god stemme, en stemme som ville noe, som hadde noe å formidle. Noe som jeg visste var viktig for meg.

På syttitallet var han programleder for Pop spesial, på åtti- og nittitallet var det Pandoras jukebox, og så, de siste drøyt tjue årene, har det vært Jungeltelegrafen. Der spiller de såkalt verdensmusikk, eller «all den musikken som ikke passer inn i de andre kategoriene». Det var i den forbindelse jeg første gang snakket med Sigbjørn, på slutten av nittitallet. Jeg intervjuet ham om prosjektene hans til radioprogrammet mitt og han intervjuet meg om prosjektene mine til radioprogrammet sitt.

(mer…)