Blogg

Musikk som har imponert meg: Moonlight Benjamin

Musikken kalles voodoo-blues, haitisk rock, kreolsk roll; den blir omtalt som Black Keys møter Dr. John, karibisk voodoo-transe møter amerikansk syttitallsblues.

Ingenting av dette visste jeg der jeg lå på rommet i forkant av årets WOMEX-festival og hørte gjennom spillelista med årets musikere gang etter gang. Det var noen låter som alltid stakk seg ut, som grov seg inn i meg og ble hengende igjen der. (mer…)

Bekjennelser fra DJ-bua – del 2

«Næmmen, hvor har du fått alle de platene fra du, da, lille venn?»

Jeg har lyst til å snakke litt om gubbene, nærmere bestemt musikkgubbene. Som oftest når jeg har spilt plater på byen har det vært for et publikum som er yngre enn meg selv. (Det var i hovedsak disse mitt forrige innlegg fra DJ-bua handlet om.) Likevel hender det støtt og stadig at jeg har oppdrag der jeg spiller for gubber. Det er fint, vi liker ofte mye av den samme musikken, gubbene og jeg. Rett som det er kan jeg være skikkelig god til å spille musikk for gubber. Det er nok derfor jeg liker det så godt.

Men det er noen av disse gubbene som har litt tungt for det. (mer…)

Musikk som har imponert meg: Etenesh Wassié Trio

WOMEX (World Music Expo) 2018 var som vanlig en gavepakke av rare, fine og overrumplende musikkopplevelser. En av dem var etiopiske Etenesh Wassie og hennes to bassister. Ja, du leste riktig: Bandet består av én vokalist og to bassister, hvorav en på kontrabass og en på akustisk bass.

Og ja, det er sært. Riktig sært. Og særdeles vakkert i all sin utilgjengelighet.

(mer…)

Verden ved min pennespiss – om gleden ved håndskrift

Jeg liker håndskrift. Jeg liker å holde rundt en penn og kjenne at den glir over papiret. Jeg liker å se velformede bokstaver krølle seg fram på det tørre arket under hånda mi. For meg er det å skrive for hånd en glede i seg selv. Nå skal det sies at jeg skriver mest på datamaskin, det er jo ikke til å komme fra at det er svært praktisk. Men å forme bokstaver for hånd har for meg en verdi i seg selv. Det er et element i livet mitt jeg ikke er rede til å gi slipp på.

(mer…)

Om romanen, hvorfor jeg selger den selv og hvordan du får kjøpt den

Debutromanen min, «Alt annet enn sannheten», kom ut for halvannet år siden. Store deler av handlingen finner sted på Zanzibar, en øygruppe i Tanzania. Boka handler om fordommer på mange plan. Den handler også om møtet en norsk kvinne har med kulturen på Zanzibar.

(mer…)

Strømmingens uutholdelige letthet

Vinylplata er kommet tilbake. Vi har lest om det i avisene, vi har sett nye platebutikker sprette fram, vi har hørt folk snakke om den deilige, analoge lyden og vi har sett den ikoniske vinylskiva avbildet på T-skjorter, vesker og lommebøker. I interiørkatalogene kan man se stylede hjem med en platespiller i bakgrunnen, og et par strategisk plasserte vinylskiver ved siden av. Det er rett og slett blitt hipt med vinyl.

(mer…)

Om å sette pris på nyttårssteika

Nok ei jul er over. Du verden, som vi har kost oss! Det innebærer selvfølgelig å spise god mat. Før jul handler – eller hamstrer – vi til toppene på handlevognene nærmest vokser oss over hodet. Det skal ikke skorte på noe som helst når vi sitter der den ene juledagen etter den andre og koser oss så hardt vi bare greier. Vi må sørge for å ha rikelig med alt vi kan tenkes å få lyst på i løpet av juleuka.
(mer…)

Vinylplatas revansj i vår digitale tid

Vinylen er kommet tilbake. Dette har stått å lese i aviser og på nettsteder de siste årene. I de største byene, der platebutikk etter platebutikk ble nedlagt på 1990-tallet, har nye butikker som spesialiserer seg på vinyl åpnet. Folk snakker om den deilige, analoge lyden på vinylplatene, folk har bilder av vinylplater på veskene sine, på T-skjortene sine, man kan kjøpe svindyre rammer for å henge vinylplater på veggene sine. Det finnes utallige nettsider og bøker som hyller eller gjør narr av platecover.

(mer…)

Morfin er best på plate

Fra mat til søppel – fra søppel til mat

Mat er grunnleggende, ikke bare for helsa vår, men for hele vår overlevelse. Vi klarer oss ikke uten. I tillegg til at det er farlig å ikke få nok (eller riktig) mat, kan også maten i seg selv være farlig. Dårlige matvarer kan gjøre oss syke, i verste fall med dødelig utfall. Framfor at forbrukerne selv undersøker om maten er trygg, ved hjelp av syn, lukt og smak, er denne jobben i stor grad blitt delegert bort til teknologi, lovverk og institusjoner.

(mer…)

Tom Waits for nybegynnere

Tom Waits har gjennom fem tiår gitt oss styggvakre viser, støyende blues og spretten jazz. Han formidler skjeve og skjøre historier fra livets skyggesider med whiskystemme, respekt og humor. Han synger om alkoholikere, horer, enøyde, uteliggere og andre skjebner fra skråplanet. Og i flere år gjorde han dette med slik innlevelse at han selv ble ganske forfyllet.

(mer…)

Bekjennelser fra DJ-bua

Jeg kan begynne med den verste, så er den ute av verden: Hvis du ikke spiller noe hiphop nå så skal jeg ta en prat med sjefen din også skal jeg rævpule deg til du blør.

(mer…)

Hugh Masekela – en legende i byen

Det er juli 2012, jeg sitter på første rad på Paul Simon-konsert viet Graceland-albumet, et av mine favorittalbum gjennom tidene. Men det er ikke Paul Simon som får sjela mi til å vrenge seg akkurat nå. (mer…)

M/S Bjørnvåg – mat med mening. Og Bugge Wesseltoft!

M/S Bjørnvåg – restaurantbåten som ligger ved Jomfrualmenningen i Trondheim – disker alltid opp med upåklagelig mat. Men forrige gang var det en utvidet opplevelse jeg hadde i vente: mat og musikk, Bugge og Bjørnvåg. At Bugge Wesseltoft spiller for fjorten publikummere kan ikke sies å være noe annet enn eksklusivt.

(mer…)

Patti Smith og Robert Mapplethorpe – drømmen om å leve av egen kunst

Just Kids er historien om de to unge kunstnerne Patti Smith og Robert Mapplethorpe, de to fattige ungdommene som møttes i New York på sekstitallet. De hadde ikke stort annet enn hverandre og en drøm om å leve av egen kunst. Innimellom hadde de ikke engang mat eller noe sted å bo. (mer…)