USA ble grunnlagt som et utopisk eksperiment, skriver David Byrne – for mange kanskje mest kjent fra Talking Heads – på nettstedet sitt.
Det var et samfunn av velstand, framtidstro og håp, og den amerikanske drømmen gikk i oppfyllelse for mange. Men det var ikke alle som var frie i «the land of the free», det var mye som skurret og nå ser eksperimentet ut til å ha gått skikkelig skeis. Amerika har ikke lenger den auraen det hadde for noen tiår siden.
Denne amerikanske utopien er bakgrunnen for David Byrnes prosjekt American Utopia. Og det er ikke ironisk ment, sier han. Byrne vil ha tilbake framtidstroen og håpet. Sentralt i prosjektet står spørsmålet: Hvordan skal vi forholde oss til verden når eksperimentet er feilslått, når utopien gikk i vasken, når det er så vanskelig å få øye på håp?
(mer…)Original Nilsen kom til verden, og inn i livet mitt, i 1982. Og ble.
Jeg var sju år. Lillebjørn Nilsen satt der på plateomslaget og lot seg ikke affisere av alle de mer eller mindre slitsomme fasene jeg skulle gjennom; Carola, Bobbysocks og Pernilla Wahlgren med de rosa solbrillene. Det var mye som fascinerte et barnesinn. Det flakket hit og dit. Lot seg begeistre av neonfarger og glitter og pop. Det var tross alt åttitallet.
(mer…)Futuristisk jazz? Speisa rock? Funky elektronika?
I hvert fall veldig tøft!
I november hadde jeg tilfeldigvis to DJ-oppdrag med science fiction som tema. I tillegg til å gå gjennom egen samling på jakt etter låter, band og skiver som på en eller annen måte kunne relateres til det ytre rom eller framtida, søkte jeg etter ny musikk.
(mer…)Falck forlag har invitert meg til å skrive bok om ei norsk plate. Boka inngår i serien Norske albumklassikere, som ønsker å dokumentere mest mulig av norsk musikkhistorie. De gir ut både LP-er, CD-er og bøker etter folkefinansieringsprinsippet. Det vil si at et visst antall mennesker må forhåndsbestille produktet før det settes i produksjon.
Og det er her du kommer inn i bildet.
(mer…)Det er på tide å stå fram. Jeg har dumma meg ut. Etter 21 år som DJ gikk jeg skikkelig på snørra.
Selvsagt har jeg gjort tabber før. Som å sette på feil side av en singel så det forventningsfulle publikummet aldri får klimakset jeg har lagt opp til. Eller å komme borti balanseknotten så halve lyden forsvinner, eller å rote til så overgangene mellom låtene ikke blir så elegante som jeg hadde tenkt. Livet er fullt av tabber i den størrelsesordenen, og det kan bli underholdende blogginnlegg av det.
(mer…)Vi var omtrent et år uti pandemien og jeg var rimelig utsulta på kulturelle opplevelser da jeg dro på Cinemateket Trondheim for å se denne. På det store lerretet, uten distraksjoner, prat og pauser*. Jeg ble fullstendig slått i bakken. For en film! For en kunstner David Byrne er!
(mer…)Da Pearl Jam kom susende inn i mitt tenåringsliv hadde de med seg noe helt nytt. Debutplata deres Ten, som kom ut 27. august 1991, hadde en råskap og intensitet som banet vei til nye steder i meg. Sjela mi skvatt opp, flaksa rundt i kroppen og la seg til rette igjen, nesten på samme sted som før, men ikke helt.
(mer…)Jeg ble forelska i deg første gang jeg så deg. Du var akkurat min type. Jeg falt for det utemte ved deg, den lurvete og skakke sjarmen din. Jeg falt for lyden av deg og fargene dine.
Jeg visste at jeg hørte hjemme hos deg.
(mer…)Bob Dylan har alltid vært der. Jeg har ingen formening om når eller hvordan jeg oppdaget ham. Han var bare der. De må ha spilt Dylan hjemme, jeg husker platene fra den lille samlinga under stereoanlegget. For meg var Dylan en gammel gubbe allerede da. – Lever han fortsatt, husker jeg at jeg spurte en gang.
(mer…)Dolåt
En låt som er lang nok til at DJ-en rekker å gå på do og være tilbake bak spakene i god tid før den er ferdig. Det kan oppstå mange hindringer på veien, så det er viktig å ha litt å gå på. En typisk dolåt bør helst være åtte minutter eller mer.
2020 vil jeg huske som det året det var så flatt. Kollegene mine – tidligere tredimensjonale mennesker som bevegde seg rundt i de samme lokalene som meg – flyttet inn i dataskjermen min og ble flate. I tillegg flatet spenningskurven i livet ut, der jeg satt hjemme og strøk ut den ene konserten og reisen etter den andre fra kalenderen.
Likevel var det mye å oppdage eller gjenoppdage dette året også, innen både musikk, litteratur og språk.
(mer…)Hva vet du om Nigeria?
Vet du at nigerianske Wole Soyinka var den første afrikaneren som fikk Nobelprisen i litteratur, og at landet har fortsatt å levere litteratur i verdensklasse? Vet du at Nigeria har fostret verdensstjerner som Fela Kuti og at moderne nigeriansk dansemusikk spilles på klubber verden over? Vet du at landet har verdens nest største filmproduksjon, Nollywood? Vet du at det har 206 millioner innbyggere? Vet du at Nigeria er en oljenasjon? Vet du at landet har rundt 250 språk? Vet du at folk i dette området lagde forseggjorte terrakottafigurer et sted mellom 500 år før og 500 år etter vår tidsregning?
(mer…)6 NoMeansNo – Wrong
Jeg var ganske så fornøyd da jeg kom ut av UB6 i Trondheim med denne under armen en tilsynelatende alminnelig platehandledag midt på nittitallet. Dette var min første NoMeansNo-plate, og er fortsatt min favoritt i katalogen deres. Jeg ble rimelig lang i maska da jeg kom hjem og oppdaget at … det mangler en bit.
Den første plateutgivelsen Bob Dylan var med på, var – ved en tilfeldighet – Harry Belafontes Midnight Special. Historien om møtet mellom disse to bautaene i populærkulturen, er ikke bare historien om første gang Dylan ble utgitt på plate, det er også historien om hvor lett det er oppfatte en og samme situasjon forskjellig, om at man kan gå og tro man er mislikt i flere tiår uten at det stemmer.
(mer…)– Du har ikke tilfeldigvis sett trusa mi?
Det er bryllup, det er seint på kvelden, det har nettopp vært håndgemeng. Jeg står der og blar i platene, ser ut over gjestene og vurderer fram og tilbake hva jeg bør sette på idet det kommer ei småsvimmel ung dame bort til meg og spør etter trusa si.
(mer…)