Jeg ble forelska i deg første gang jeg så deg. Du var akkurat min type. Jeg falt for det utemte ved deg, den lurvete og skakke sjarmen din. Jeg falt for lyden av deg og fargene dine.
Jeg visste at jeg hørte hjemme hos deg.
(mer…)Med et ønske om å redusere mengden jordisk gods, har jeg gått kritisk gjennom alt jeg eier og kvittet meg med det jeg har ansett som overflødig. Til slutt gjensto bare én kategori. Den vanskeligste. Den som tar opp større plass enn noe annet: platesamlinga.
(mer…)Jeg liker håndskrift. Jeg liker å holde rundt en penn og kjenne at den glir over papiret. Jeg liker å se velformede bokstaver krølle seg fram på det tørre arket under hånda mi. For meg er det å skrive for hånd en glede i seg selv. Nå skal det sies at jeg skriver mest på datamaskin, det er jo ikke til å komme fra at det er svært praktisk. Men å forme bokstaver for hånd har for meg en egenverdi. Det er et element i livet mitt jeg ikke er rede til å gi slipp på.
Vinylplata er kommet tilbake. Vi har lest om det i avisene, vi har sett nye platebutikker sprette fram, vi har hørt folk snakke om den deilige, analoge lyden og vi har sett den ikoniske vinylskiva avbildet på T-skjorter, vesker og lommebøker. I interiørkatalogene kan man se stylede hjem med en platespiller i bakgrunnen, og et par strategisk plasserte vinylskiver ved siden av. Det er rett og slett blitt hipt med vinyl.
Nok ei jul er over. Du verden, som vi har kost oss! Det innebærer selvfølgelig å spise god mat. Før jul handler – eller hamstrer – vi til toppene på handlevognene nærmest vokser oss over hodet. Det skal ikke skorte på noe som helst når vi sitter der den ene juledagen etter den andre og koser oss så hardt vi bare greier. Vi må sørge for å ha rikelig med alt vi kan tenkes å få lyst på i løpet av juleuka.
(mer…)
Vinylen er kommet tilbake. Dette har stått å lese i aviser og på nettsteder de siste årene. I de største byene, der platebutikk etter platebutikk ble nedlagt på 1990-tallet, har nye butikker som spesialiserer seg på vinyl åpnet. Folk snakker om den deilige, analoge lyden på vinylplatene, folk har bilder av vinylplater på veskene sine, på T-skjortene sine, man kan kjøpe svindyre rammer for å henge vinylplater på veggene sine. Det finnes utallige nettsider og bøker som hyller eller gjør narr av platecover.
Mat er grunnleggende, ikke bare for helsa vår, men for hele vår overlevelse. Vi klarer oss ikke uten. I tillegg til at det er farlig å ikke få nok (eller riktig) mat, kan også maten i seg selv være farlig. Dårlige matvarer kan gjøre oss syke, i verste fall med dødelig utfall. Framfor at forbrukerne selv undersøker om maten er trygg, ved hjelp av syn, lukt og smak, er denne jobben i stor grad blitt delegert bort til teknologi, lovverk og institusjoner.
M/S Bjørnvåg – restaurantbåten som ligger ved Jomfrualmenningen i Trondheim – disker alltid opp med upåklagelig mat. Men forrige gang var det en utvidet opplevelse jeg hadde i vente: mat og musikk, Bugge og Bjørnvåg. At Bugge Wesseltoft spiller for fjorten publikummere kan ikke sies å være noe annet enn eksklusivt.
Raïs Neza Boneza bor i Trondheim, og kommer opprinnelig fra Kongo. Han har utgitt flere bøker, men White Eldorado, Black Fever er hans første roman. Den er kommet ut på engelsk og fransk, og den norske utgaven er forhåpentligvis like rundt hjørnet. (mer…)
Hva er en oppfinnelse? Og hvem er innovatører? Svarene er kanskje ikke så selvfølgelige som en skulle tro.
Tidslinja til teknologihistorien er i stor grad basert på når nye oppfinnelser er blitt lansert. Med en slik vinkling blir teknologihistorien snever, det blir bare plass til hvite, rike menn i svært begrensede deler av verden, hevder David Edgerton i boka The shock of the old fra 2008. (mer…)
Øl. Når vi hører om ølmarkedet er det to tendenser som peker seg ut: At de store aktørene blir større og større og lager kjedelig øl, og at hjemmebrygget øl og mikrobryggerier blir mer og mer populære. Denne historien handler om det første fenomenet, om ølgigantene – nærmere bestemt Heineken – og hvordan de indirekte finansierer virksomheten til væpnede grupper i Kongo. I desemberutgaven av Aftenposten innsikt sto det en lengre artikkel av Jason Miklian og Peer Schouten om Heinekens forretninger i Kongo. (mer…)
Tidligere i år ble det søkt etter skribenter til en blogg. Jeg kunne få festivalpass mot å skrive fra en festival. Dette fristet mitt musikkelskende hjerte som slo seg sammen med min slunkne bankkonto, og sendte inn en søknad. Jobben ble min. Jeg skulle bli festivalbogger. Fint det. Jeg liker musikk, og jeg liker å skrive. (mer…)
Svartlamon skulle rives. Likevel flyttet jeg dit i 1997, sammen med mannen min og et barn som da var under ett år. På den tiden var noen av leilighetene okkuperte, mens andre beboere hadde leiekontrakter med kommunen, billige leieforhold i leiligheter som fikk forfalle. Ingen kunne bo slik, ble det ofte hevdet, til tross for åpenbare bevis for det motsatte. Klart vi ville bo slik! Ikke bare var det billig, det var et blomstrende, kreativt, sosialt og underholdende miljø der jeg umiddelbart følte meg hjemme. (mer…)
Jeg har lyst til å slå et slag for platesamlinga, den gode, gamle platesamlinga. Det er så mye nymotens nå for tida, filer som fyker gjennom grå ledninger, dingser nesten som prikker i lommene og ørene på folk, og skyer på Internett. Fint, alt det der, for all del. Men jeg liker plater. Vinylplater. Jeg liker CD-plater også, forsåvidt, men aller best liker jeg vinylplater. (mer…)
Det slår meg ofte hvor mye tid vi bruker på å flytte gjenstander fra ett sted til et annet. Dette fenomenet – også kjent som rydding – er en byrde for de fleste av oss. Og det er rimelig å anta at jo flere gjenstander man eier, jo mer arbeid blir det med denne ryddingen. Det er utvilsomt kjedelig, for ikke si meningsløst, å bruke timevis hver uke på å flytte på ting, derfor har jeg prøvd å la være, jeg har rett og slett lagt ned arbeidet i protest.
Det ble kaos. (mer…)