false
HjemDJ RanjaBlogg
ranja2

Blogg

DJ & forfatter

Teknologikreolisering – den andre innovasjonen

17.08.14 KL. 01:1

Hva er en oppfinnelse? Og hvem er innovatører? Svarene er kanskje ikke så selvfølgelige som en skulle tro.

Tidslinja til teknologihistorien er i stor grad basert på når nye oppfinnelser er blitt lansert. Med en slik vinkling blir teknologihistorien snever, det blir bare plass til hvite, rike menn i svært begrensede deler av verden, hevder David Edgerton i boka The shock of the old fra 2008. Den tradisjonelle, innovasjonsbaserte vinklingen definerer teknologi som en bil slik den er når den kommer ut fra fabrikken. Historien stopper der. Med en bruksbasert vinkling er det der det hele begynner, så å si. Det er etter at en bil er ferdigprodusert at den begynner å virke i samfunnet, og da kan mye skje.

En bil skal repareres på et autorisert verksted som bruker originale deler. Men i land der autoriserte forhandlere og originale ekstradeler er uoppnåelige ideer langt unna hverdagen til folk flest, der tar man i bruk det man har, og man bruker sin kreativitet til å fikse ting på best mulig måte.

Edgerton forteller i boka si om store bilverksteder i Ghana, såkalte magazines, der de driver med reparasjon og vedlikehold av biler. Ofte dreier det seg om biler som er kassert av det rike Vesten for å få et nytt liv i fattige land. De ghanesiske verkstedarbeiderne har en meget spesifikk og spesialisert kompetanse. Ikke bare har de inngående og intim kjennskap til motorene og hvordan de fungerer, de har også kunnskap om hvordan man skal holde bilene gående med de begrensede midlene de har til rådighet. Denne kunnskapen er ganske ulik kunnskapen til arbeidere i verksteder der man har tilgang på spesialtilpassede reservedeler og forhåndsbestemte framgangsmåter, og dette kan vi kalle kreolisering av teknologien.

Når man tar med disse verkstedarbeiderne i teknologihistorien blir heltene – innovatørene – ikke lenger bare de som finner opp biler, men også tusenvis av reparatører i fattige land, som får biler som for lengst er gitt opp i vestlige land til å gå i år etter år etter år. Dette fordrer i høyeste grad oppfinnsomhet, altså innovasjon. Her holder det ikke å vite hvordan motorene virker, reparatørene må selv finne ut hvordan de skal få bilene til å fungere der de er.

For et par år siden var jeg på safari i Serengeti nasjonalpark, og da bilen begynte å bryte sammen så vi flere eksempler på slik kreolisering av teknologien. Da understellet på bilen truet med å falle ned løsnet sjåføren et av setebeltene inni bilen og festet understellet fast i bilen med dette. Da radiatoren sluttet å virke tømte vi oppi innholdet i teposene våre. Dette hindret vannet i radiatoren fra å fordampe, og fungerte i kortere perioder.

Edgerton hevder at disse bilene trenger mye vedlikehold, men hvis de får det, når de til slutt et punkt der de kan gå og gå nærmest i det uendelige. Det hører også med til historien at det er vanlig å finne opp nye kjøretøy og andre innretninger ved hjelp av ekstradeler som blir til overs. Innovasjon er altså ikke noe som skjer en gang for alle, det skjer igjen og igjen med tingene i verden.

En teknologihistorie som den Edgerton tar til orde for er demokratiserende fordi den er global og universell. Fokuset blir flyttet fra den nye teknologien til den gamle, fra det store til det små, fra det spektakulære til det jordnære, fra de rike til de fattige. Teknologi er ikke noe som angår de få, det angår hele verden, og hele verden har en teknologihistorie. Heller enn å bli overveldet over det spektakulære i ny teknologi som kommer med sine løfter om å endre verden, kan vi se på hvordan teknologien faktisk brukes, legge merke til hvor godt den gamle teknologien holder stand og hvor mange av oss verdensborgere som sverger til det gamle heller enn det nye.

Effekten av et mer universelt teknologisyn er at flere blir inkludert, at vi ser hvor mangfoldig teknologien brukes, vi ser i hvor stor grad den videreutvikles og formes av oss mennesker alle de stedene der vi opererer. Et slikt syn kan støtte opp under en oppfatning av at vi mennesker kontrollerer teknologien, ikke omvendt. Teknologien blir tatt i bruk på en rekke ulike måter, tilpasset lokale forhold. Denne demokratiseringen og folkeliggjøringen av teknologihistorien kan ta noe av brodden av den verste teknologideterminismen.

Vi gjør teknologi, teknologien gjør ikke nødvendigvis oss.

 

Biler i Ghana

 

djranja@rotrock.no | +(47)936 50 925 | facebook.com/forfatterranjabojer | facebook.com/djranja

Del innlegget: