Jeg liker håndskrift. Jeg liker å holde rundt en penn og kjenne at den glir over papiret. Jeg liker å se velformede bokstaver krølle seg fram på det tørre arket under hånda mi. For meg er det å skrive for hånd en glede i seg selv. Nå skal det sies at jeg skriver mest på datamaskin, det er jo ikke til å komme fra at det er svært praktisk. Men å forme bokstaver for hånd har for meg en egenverdi. Det er et element i livet mitt jeg ikke er rede til å gi slipp på.
Debutromanen min, «Alt annet enn sannheten», kom ut for halvannet år siden. Store deler av handlingen finner sted på Zanzibar, en øygruppe i Tanzania. Boka handler om fordommer på mange plan. Den handler også om møtet en norsk kvinne har med kulturen på Zanzibar.
Just Kids er historien om de to unge kunstnerne Patti Smith og Robert Mapplethorpe, de to fattige ungdommene som møttes i New York på sekstitallet. De hadde ikke stort annet enn hverandre og en drøm om å leve av egen kunst. Innimellom hadde de ikke engang mat eller noe sted å bo. (mer…)
Raïs Neza Boneza bor i Trondheim, og kommer opprinnelig fra Kongo. Han har utgitt flere bøker, men White Eldorado, Black Fever er hans første roman. Den er kommet ut på engelsk og fransk, og den norske utgaven er forhåpentligvis like rundt hjørnet. (mer…)
Jeg har skrevet en roman! En vaskeekte roman som kommer ut på Margbok forlag nå i disse dager. Forlaget har laget et knakende flott omslag til boka, og de har også vært til god hjelp under arbeidet med manuset. Det er jeg veldig glad for. (mer…)
Nelson Mandela har levd et langt liv og hele 27 år av det livet har han tilbragt i fengsel. Han vokste opp på landet, men da han flyttet inn til byen og utdannet seg til advokat fikk han kjenne apartheidpolitikken på kroppen. Det var en urettferdighet han ikke kunne akseptere. (mer…)
Chronicles vol. 1 er den noe ironiske tittelen på Bob Dylans selvbiografi fra 2004. Jeg aner ikke hvorfor jeg ventet i ni år med å lese den, kanskje jeg ble skremt at å ha forsøkt å lese Tarantula som tenåring.
Dette er noe helt annet. Hver side i denne boka er en litterær nytelse. Det er ingen selvfølge at en mann som kan skrive sanger også kan skrive bok. Samtidig oppleves det som selvfølgelig når man først leser boka. Den er så veldig dylansk, uten at jeg skal beskrive det noe nærmere. (mer…)
Nylig fylte Harry Belafonte 83 år, og i fjor kom hans selvbiografi «My Song». For en bok, for en mann, for et liv!
(mer…)I fjor høst lot jeg falle en kommentar om stammekonfliktene i Belgia, til uforstående blikk fra de andre rundt bordet.
«Ja, der har de jo så store stammekonflikter at de ikke har hatt regjering på lange tider», utdypet jeg.
«Men, stammer, er ikke det sånn som de har i Afrika da?» (mer…)