Blogg

Musikk som har imponert meg: Moonlight Benjamin

Musikken kalles voodoo-blues, haitisk rock, kreolsk roll; den blir omtalt som Black Keys møter Dr. John, karibisk voodoo-transe møter amerikansk syttitallsblues.

Ingenting av dette visste jeg der jeg lå på rommet i forkant av årets WOMEX-festival og hørte gjennom spillelista med årets musikere gang etter gang. Det var noen låter som alltid stakk seg ut, som grov seg inn i meg og ble hengende igjen der. (mer…)

Bekjennelser fra DJ-bua – del 2

«Næmmen, hvor har du fått alle de platene fra du, da, lille venn?»

Jeg har lyst til å snakke litt om gubbene, nærmere bestemt musikkgubbene. Som oftest når jeg har spilt plater på byen har det vært for et publikum som er yngre enn meg selv. (Det var i hovedsak disse mitt forrige innlegg fra DJ-bua handlet om.) Likevel hender det støtt og stadig at jeg har oppdrag der jeg spiller for gubber. Det er fint, vi liker ofte mye av den samme musikken, gubbene og jeg. Rett som det er kan jeg være skikkelig god til å spille musikk for gubber. Det er nok derfor jeg liker det så godt.

Men det er noen av disse gubbene som har litt tungt for det. (mer…)

Musikk som har imponert meg: Etenesh Wassié Trio

WOMEX (World Music Expo) 2018 var som vanlig en gavepakke av rare, fine og overrumplende musikkopplevelser. En av dem var etiopiske Etenesh Wassie og hennes to bassister. Ja, du leste riktig: Bandet består av én vokalist og to bassister, hvorav en på kontrabass og en på akustisk bass.

Og ja, det er sært. Riktig sært. Og særdeles vakkert i all sin utilgjengelighet.

(mer…)

Strømmingens uutholdelige letthet

Vinylplata er kommet tilbake. Vi har lest om det i avisene, vi har sett nye platebutikker sprette fram, vi har hørt folk snakke om den deilige, analoge lyden og vi har sett den ikoniske vinylskiva avbildet på T-skjorter, vesker og lommebøker. I interiørkatalogene kan man se stylede hjem med en platespiller i bakgrunnen, og et par strategisk plasserte vinylskiver ved siden av. Det er rett og slett blitt hipt med vinyl.

(mer…)

Vinylplatas revansj i vår digitale tid

Vinylen er kommet tilbake. Dette har stått å lese i aviser og på nettsteder de siste årene. I de største byene, der platebutikk etter platebutikk ble nedlagt på 1990-tallet, har nye butikker som spesialiserer seg på vinyl åpnet. Folk snakker om den deilige, analoge lyden på vinylplatene, folk har bilder av vinylplater på veskene sine, på T-skjortene sine, man kan kjøpe svindyre rammer for å henge vinylplater på veggene sine. Det finnes utallige nettsider og bøker som hyller eller gjør narr av platecover.

(mer…)

Morfin er best på plate

Tom Waits for nybegynnere

Tom Waits har gjennom fem tiår gitt oss styggvakre viser, støyende blues og spretten jazz. Han formidler skjeve og skjøre historier fra livets skyggesider med whiskystemme, respekt og humor. Han synger om alkoholikere, horer, enøyde, uteliggere og andre skjebner fra skråplanet. Og i flere år gjorde han dette med slik innlevelse at han selv ble ganske forfyllet.

(mer…)

Bekjennelser fra DJ-bua

Jeg kan begynne med den verste, så er den ute av verden: Hvis du ikke spiller noe hiphop nå så skal jeg ta en prat med sjefen din også skal jeg rævpule deg til du blør.

(mer…)

Hugh Masekela – en legende i byen

Det er juli 2012, jeg sitter på første rad på Paul Simon-konsert viet Graceland-albumet, et av mine favorittalbum gjennom tidene. Men det er ikke Paul Simon som får sjela mi til å vrenge seg akkurat nå. (mer…)

Patti Smith og Robert Mapplethorpe – drømmen om å leve av egen kunst

Just Kids er historien om de to unge kunstnerne Patti Smith og Robert Mapplethorpe, de to fattige ungdommene som møttes i New York på sekstitallet. De hadde ikke stort annet enn hverandre og en drøm om å leve av egen kunst. Innimellom hadde de ikke engang mat eller noe sted å bo. (mer…)

Jungeltelegrafen live fra Santiago de Compostela

WOMEX, World Music EXpo, finner sted i en ny europeisk by hvert år, og er et bransjetreff med masse live musikk, i tillegg til seminarer, filmvisninger med mer. Her kan man knytte kontakter, og artister som ikke er så etablerte får muligheten til å presentere seg for bransjen. I år fant WOMEX sted i Santiago de Compostela. (mer…)

Hva utgjør en nasjonalhelt?

Dennis Emmanuel Brown (1957-1999)

Dette er en artikkel jeg skrev høsten 1999, da jeg kom hjem fra Jamaica etter seks ukers opphold der. Den er basert på det som kom fram i de utrolige mengdene med avisartikler som ble skrevet i jamaicanske aviser i ukene etter at Dennis Brown døde. (mer…)

Django Reinhardt og hans brillefine virtuositet

På en av årets første sommerdager, med sola sprutende i bakken og all verdens musikk tilgjengelig under tastene, ble jeg spurt om forslag til sommermusikk. Det første jeg kom på var Django Reinhardt og hans versjon av Sweet Sue, Just You. Pussig nok, siden jeg ikke hadde hørt på Django på årevis. Seinere gikk jeg hjem og satte på samleskiva jeg har med ham, som siden har fått strømme hyppig ut av høyttalerne i stua mi, slik den var ment å skulle gjøre. (mer…)

Blod, øl og kommers; hvordan Heineken finansierer konflikter i Kongo

Øl. Når vi hører om ølmarkedet er det to tendenser som peker seg ut: At de store aktørene blir større og større og lager kjedelig øl, og at hjemmebrygget øl og mikrobryggerier blir mer og mer populære. Denne historien handler om det første fenomenet, om ølgigantene – nærmere bestemt Heineken – og hvordan de indirekte finansierer virksomheten til væpnede grupper i Kongo. I desemberutgaven av Aftenposten innsikt sto det en lengre artikkel av Jason Miklian og Peer Schouten om Heinekens forretninger i Kongo. (mer…)

Ry Cooder hører hjemme i alle land

Første gang jeg la merke til Ry Cooder var gjennom filmmusikken til Paris, Texas. Vi spilte den plata igjen og igjen; de smygende gitartonene, med smak av ørken og ødemark. Ingenmannsland. Og så til slutt den ensomme, triste historien som sto perfekt til musikken, langsom og melankolsk. (mer…)