Morphine låt som ingen andre gjorde på nittitallet. I likhet med mange andre kunne de plasseres i kategorien alternativ rock, men de var definitivt et alternativ til den alternative rocken. De spilte rock uten gitar! Det var saksofon, en hjemmelaget, tostrengs slidebass og trommer som dannet lydbildet i musikken de selv kalte for «low rock». Denne merkelappen passer bra, for musikken ligger langt nede i toneregisteret, i likhet med stemmen til Sandman.
Bandet startet rundt overgangen mellom 80- og 90-tallet. Fra starten av besto det av Dana Colley på saksofon og Jerome Dupree på trommer, foruten Sandman selv på sin tostrengsbass og vokal. I noen perioder overtok Billy Conway på trommer. Den første skiva, Good, kom i 1992, etter å ha blitt refusert av flere plateselskaper. Til slutt ga de den ut selv, på et lite, lokalt selskap. Like etterpå fikk de kontrakt med Rykodisc, som sørget for at Good ble gitt ut på nytt. Deretter kom Cure for Pain i 1993, Yes i 1995 og Like Swimming i 1997. Lydbildet var inspirert av både rock, jazz, funk og blues, men også beat-poesi. Folk som var heldige nok til å se Morphine live sier at Sandman hadde en strålende sans for humor, og at det var mye latter på konsertene deres.
Sandman var låtskriver og hadde full kunstnerisk kontroll over alt bandet gjorde. Han jobbet målbevisst og ambisiøst med bandet, og på det tidspunktet da det var slutt, var han svært stolt av det bandet hadde oppnådd. Endelig kunne han nyte fruktene av sitt harde arbeid og sin suksess.
Etter Sandmans sjokkerende dødsfall gikk det rykter om at kokain var en medvirkende årsak, i beste rock’n’roll-stil. Men obduksjonen viste at det eneste rusmiddelet i kroppen til Sandman var nikotin. Han hadde ikke hatt noen tidligere hjerteproblemer. De gjenlevende bandmedlemmene la etter eget utsagn sorgen til side for å konsentere seg om å gjøre ferdig det femte Morphine-albumet, The Night. Sandman hadde lagt mye energi i dette albumet, og de mente dette var den beste måten de kunne minne ham og ære ham. The Night kom ut i 2000. Etter det har det også kommet en liveskive og en samleskive.
Nøyaktig ti år etter Sandman døde sto Orchestra Morphine på scenen i Palestrina i Italia. Orkesteret besto av venner og kjente av Morphine og Sandman, og de framførte Sandman sine låter. Det var akkurat her, ti år tidligere, Morphine hadde spilt sin siste konsert. Sandmans siste ord, før han sank ned i knestående på scenen var: «Thanks, Palestrina. It’s a beautiful night. It’s great to be here and I want to dedicate a super-sexy song to all of you.»
Innlegget er tidligere publisert på musikkavdelingas blogg Musikkprat.
Tekst: Ranja Bojer