Det finnes musikk, det finnes god musikk og det finnes fantastisk musikk. Og fremfor alt finnes det musikk som en aldri greier å bedømme objektivt fordi den er blitt en del av en selv, en integrert del av ens liv. Hver tekslinje bærer i seg et kapittel i ens liv, hver melodi bærer i seg det man har følt, tenkt og gjort mens man har hørt på den. Alle disse store øyeblikkene, de store møtene med kunsten, lagres i kroppen og gjør nettopp denne musikken uvurderlig. (mer…)
Jeg var femten år og hadde flyttet fra Tanzania til Nord-Norge, jeg frøs overalt og hjertet var fullt av lengsel. I bagasjen til familien lå en kassett, en opptakskassett. På den ene sida sto det Mbilia Bel. Jeg ante ikke om det var navnet på et band, en person, en plate eller en musikkstil, men jeg pleide å spille den når jeg var alene hjemme. (mer…)
«I was born a strong man but polio crippled me
Look at me today, I’m screwed onto my tricycle
I have become the man with the canes» (mer…)
Nylig fylte Harry Belafonte 83 år, og i fjor kom hans selvbiografi «My Song». For en bok, for en mann, for et liv!
(mer…)Oppdatering 17. april 2013: Bi Kidude døde i dag. Hvil i fred, flotte kvinne. Måtte ditt lys skinne herfra og til evigheten!
Jeg liker tango, jeg liker celloer, og kontrabasser med deilig tykke strenger. Jeg liker røde kjoler, rødvin, lange kvelder, lange blikk og lange negler lakkert med rødt. Jeg liker elegante kjoler, høyhælte sko og nylonstrømper med brede blondekanter. Jeg liker velkledde menn, med pene skjorter og hatter. Jeg liker omslagene til Frank Sinatra-plater. (mer…)
Ubehaget melder seg idet ryktene om en nært forestående turné med for eksempel Tom Waits eller Pearl Jam begynner å svirre. I utgangspunktet bør jeg jo juble av glede, men faktisk er min umiddelbare reaksjon ofte «Å nei!», rett og slett fordi jeg ikke vet om jeg takler stresset. Jeg vet nemlig hva jeg har foran meg, hva jeg må gjennom før jeg står der i konsertsalen, med hjertet fullt av jubelbrus og øynene fulle av stjerner. (mer…)