Blogg

Jungeltelegrafen live fra Santiago de Compostela

WOMEX, World Music EXpo, finner sted i en ny europeisk by hvert år, og er et bransjetreff med masse live musikk, i tillegg til seminarer, filmvisninger med mer. Her kan man knytte kontakter, og artister som ikke er så etablerte får muligheten til å presentere seg for bransjen. I år fant WOMEX sted i Santiago de Compostela.

Jungeltelegrafen, det finfine musikkprogrammet som går hver lørdag på NRK P2, var selvsagt på plass, og på lørdag sendte de live fra et provisorisk studio i noen fantastiske bygninger utenfor byen. Ciudad de Cultura – kulturbyen – kalles området, et storslått prosjekt som aldri ble helt ferdigstilt. Men imponerende er det likevel, og så stort at det kan ses fra satelitt.

Det er en halvtimes tid til sending. Arne Berg står utenfor og venter på Bea Martinez, en spansk harpespiller som skal spille live i studio. Hun er sen. Kommer hun tro? Det gjør hun, etter litt for mange smånervøse minutter. Martinez og harpa kommer. Hun stemmer og stemmer på det vakre instrumentet som blir stilt opp i studio.

Programlederne Sigbjørn Nedland og Arne Berg er der, i tillegg til noen teknikere. Enkelte av artistene de ville ha med i dag er reist videre allerede, så de har gjort noen opptak og intervjuer i forkant. Og de venter fortsatt på en av artistene som skal spille live. Hvor blir det av ham?

Dette studioet er satt opp i forbindelse med WOMEX, og blir benyttet av mange ulike radiostasjoner i løpet av den uka festivalen finner sted. Martinez stemmer videre på harpa, det står sju stoler langs den ene veggen så eventuelle tilhørere kan sitte. Men de fleste tilhørerne er hjemme i Norge, foran radioene sine. Studio Sokrates kommer over høyttalerne, det låter underlig fremmed her vi er, nord-vest i Spania, et sted det tok godt over et halvt døgn å komme seg til fra Trondheim. En kvinne fra en lokal radiostasjon setter seg ved siden av meg. Det er lydsjekk. Klokka nærmer seg to og Martinez stemmer fortsatt på den vakre harpa.

– Har vi noen åpning?
– Vi får improvisere.
– Jeg kan begynne.

Det er så deilig internasjonalt. Sigbjørn og Arne snakker om Marokko, Australia og Spania, og starter sendingen med et opptak fra Makedonia. Dzambo, som vi hørte på en langt større scene kvelden før, var også her i dette lille studioet og snakket og spilte dagen i forveien. Tolv blåsere. Dzambo forteller at dette er et familieorkester, han forteller at han fikk trompet i stedet for smokk da han var barn, at han begynte å spille i bandet da han var elleve år og at han overtok ledelsen da han var nitten. To låter får vi høre med dette bandet før turen går til Oum.

Dzambo snakker med Arne Berg og Sigbjørn Nedland

Bandet til Oum har reist videre, så hun er alene, og bruker WOMEX-katalogen som perkusjonsinstrument, mens hun synger, lavmælt og flott. Hun har oversatt sanger til arabisk, hun ønsker å løfte fram den marokkanske versjonen av arabisk, å bruke den og på denne måten forsvare den, forteller hun. Fingrene spretter på katalogen og stemmen fyller oss.

Oum med WOMEX-katalogen som perkusjon.

Neste innslag er et forhåndsinnspilt et med Raol Rodriguez. Mens dette innslaget går stiger spenningen i studio. Mannen som skal stå for neste liveinnslag har enda ikke dukket opp. «Nå begynner det å nærme seg krise», hører jeg Arne Berg si. Han går forhåpningsfullt ut på plassen for å se etter Frank Yamma. Men nei.

– Er det noen som har WOMEX-CD-en? We have a no show.

Bea Martinez og harpa

Bea Martinez stemmer harpa si en siste gang, og så er hun på lufta.

Sendingen kan du høre på nettradioen.