Morphine låt som ingen andre gjorde på nittitallet. I likhet med mange andre kunne de plasseres i kategorien alternativ rock, men de var definitivt et alternativ til den alternative rocken. De spilte rock uten gitar! Det var saksofon, en hjemmelaget, tostrengs slidebass og trommer som dannet lydbildet i musikken de selv kalte for «low rock». Denne merkelappen passer bra, for musikken ligger langt nede i toneregisteret, i likhet med stemmen til Sandman.
Mat er grunnleggende, ikke bare for helsa vår, men for hele vår overlevelse. Vi klarer oss ikke uten. I tillegg til at det er farlig å ikke få nok (eller riktig) mat, kan også maten i seg selv være farlig. Dårlige matvarer kan gjøre oss syke, i verste fall med dødelig utfall. Framfor at forbrukerne selv undersøker om maten er trygg, ved hjelp av syn, lukt og smak, er denne jobben i stor grad blitt delegert bort til teknologi, lovverk og institusjoner.
Tom Waits har gjennom fem tiår gitt oss styggvakre viser, støyende blues og spretten jazz. Han formidler skjeve og skjøre historier fra livets skyggesider med whiskystemme, respekt og humor. Han synger om alkoholikere, horer, enøyde, uteliggere og andre skjebner fra skråplanet. Og i flere år gjorde han dette med slik innlevelse at han selv ble ganske forfyllet.
Jeg kan begynne med den verste, så er den ute av verden: Hvis du ikke spiller noe hiphop nå så skal jeg ta en prat med sjefen din også skal jeg rævpule deg til du blør.
Det er juli 2012, jeg sitter på første rad på Paul Simon-konsert viet Graceland-albumet, et av mine favorittalbum gjennom tidene. Men det er ikke Paul Simon som får sjela mi til å vrenge seg akkurat nå. (mer…)
M/S Bjørnvåg – restaurantbåten som ligger ved Jomfrualmenningen i Trondheim – disker alltid opp med upåklagelig mat. Men forrige gang var det en utvidet opplevelse jeg hadde i vente: mat og musikk, Bugge og Bjørnvåg. At Bugge Wesseltoft spiller for fjorten publikummere kan ikke sies å være noe annet enn eksklusivt.
Just Kids er historien om de to unge kunstnerne Patti Smith og Robert Mapplethorpe, de to fattige ungdommene som møttes i New York på sekstitallet. De hadde ikke stort annet enn hverandre og en drøm om å leve av egen kunst. Innimellom hadde de ikke engang mat eller noe sted å bo. (mer…)
Raïs Neza Boneza bor i Trondheim, og kommer opprinnelig fra Kongo. Han har utgitt flere bøker, men White Eldorado, Black Fever er hans første roman. Den er kommet ut på engelsk og fransk, og den norske utgaven er forhåpentligvis like rundt hjørnet. (mer…)
For fire år siden bestemte jeg meg for å skrive en roman om en norsk person som blir hivsmittet. Jeg visste ikke mer om temaet enn folk flest, så før jeg kunne begynne å skrive måtte jeg sette meg grundig inn i tematikken. (mer…)
WOMEX, World Music EXpo, finner sted i en ny europeisk by hvert år, og er et bransjetreff med masse live musikk, i tillegg til seminarer, filmvisninger med mer. Her kan man knytte kontakter, og artister som ikke er så etablerte får muligheten til å presentere seg for bransjen. I år fant WOMEX sted i Santiago de Compostela. (mer…)
Jeg har skrevet en roman! En vaskeekte roman som kommer ut på Margbok forlag nå i disse dager. Forlaget har laget et knakende flott omslag til boka, og de har også vært til god hjelp under arbeidet med manuset. Det er jeg veldig glad for. (mer…)
Hva er en oppfinnelse? Og hvem er innovatører? Svarene er kanskje ikke så selvfølgelige som en skulle tro.
Tidslinja til teknologihistorien er i stor grad basert på når nye oppfinnelser er blitt lansert. Med en slik vinkling blir teknologihistorien snever, det blir bare plass til hvite, rike menn i svært begrensede deler av verden, hevder David Edgerton i boka The shock of the old fra 2008. (mer…)
Selvi ble giftet bort som fjortenåring, til en mann som tvang henne til å gjøre grusomme ting, en mann som mishandlet henne. Første gang filmskaper Elisa Paloschi møtte Selvi var hun atten år. Hun hadde rømt fra mannen sin og søkt tilflukt i et hjem for jenter i lignende situasjoner. Det er nå ti år siden.
Dette er en artikkel jeg skrev høsten 1999, da jeg kom hjem fra Jamaica etter seks ukers opphold der. Den er basert på det som kom fram i de utrolige mengdene med avisartikler som ble skrevet i jamaicanske aviser i ukene etter at Dennis Brown døde. (mer…)
På en av årets første sommerdager, med sola sprutende i bakken og all verdens musikk tilgjengelig under tastene, ble jeg spurt om forslag til sommermusikk. Det første jeg kom på var Django Reinhardt og hans versjon av Sweet Sue, Just You. Pussig nok, siden jeg ikke hadde hørt på Django på årevis. Seinere gikk jeg hjem og satte på samleskiva jeg har med ham, som siden har fått strømme hyppig ut av høyttalerne i stua mi, slik den var ment å skulle gjøre. (mer…)