«Næmmen, hvor har du fått alle de platene fra du, da, lille venn?»
Jeg har lyst til å snakke litt om gubbene, nærmere bestemt musikkgubbene. Som oftest når jeg har spilt plater på byen har det vært for et publikum som er yngre enn meg selv. (Det var i hovedsak disse mitt forrige innlegg fra DJ-bua handlet om.) Likevel hender det støtt og stadig at jeg har oppdrag der jeg spiller for gubber. Det er fint, vi liker ofte mye av den samme musikken, gubbene og jeg. Rett som det er kan jeg være skikkelig god til å spille musikk for gubber. Det er nok derfor jeg liker det så godt.
Men det er noen av disse gubbene som har litt tungt for det. (mer…)
Selvi ble giftet bort som fjortenåring, til en mann som tvang henne til å gjøre grusomme ting, en mann som mishandlet henne. Første gang filmskaper Elisa Paloschi møtte Selvi var hun atten år. Hun hadde rømt fra mannen sin og søkt tilflukt i et hjem for jenter i lignende situasjoner. Det er nå ti år siden.
Tidligere i år ble det søkt etter skribenter til en blogg. Jeg kunne få festivalpass mot å skrive fra en festival. Dette fristet mitt musikkelskende hjerte som slo seg sammen med min slunkne bankkonto, og sendte inn en søknad. Jobben ble min. Jeg skulle bli festivalbogger. Fint det. Jeg liker musikk, og jeg liker å skrive. (mer…)
Hvorfor hekler ikke norske menn? Eller, for å si det på en annen måte, hvorfor blir håndarbeid sett på som en kvinnesyssel her i Vesten? Og rosa, og yoga? Slike spørsmål har jeg balet med helt siden jeg i en gymtime på barneskolen fikk tildelt en rød ball fordi det var «jentefarge». Jeg har aldri hatt så lyst på en blå ball i hele mitt liv som jeg hadde i den timen. (mer…)