Blogg

Hvorfor henger Benins kunst i vestlige museer?

07.09.22 KL. 04:1

Innerst i kjelleren på British Museum finner du et imponerende skue, et stolt kapittel i nigeriansk historie og en skamplett på britisk historie: Benin-bronsene.

Men hva gjør de der?

Benin – som i denne sammenhengen viser til et område i det nåværende Nigeria, ikke til republikken Benin – var et mektig rike fra 1000-tallet, omkranset av en bymur som skal være det største arkitektoniske konstruksjon som er laget (ja, større enn den kinesiske mur). Kongen – obaen – bodde i et palass dekorert med detaljrike plaketter, masker og statuer, det vi nå kaller Benin-bronser. Bronsene var både arkiv og historiefortelling, i tillegg til at de ble brukt i religionsutøvelse.

Beninerne oppfant den avanserte bronsestøpingen mellom 1000- og 1200-tallet. Bronsene ble støpt etter en teknikk som krever presisjon og dyktighet, der resultatet ikke kan flikkes på i ettertid og der hver avstøpning er unik.

Nå befinner det store flertallet av disse bronsene seg på museer i England, Tyskland og andre vestlige land. Hvordan ble det slik?

Britenes angrep på Benin by

For å finne svaret på det, må vi tilbake til 1800-tallet. Britene hadde begynt å kolonisere Vest-Afrika, men kongeriket Benin hadde de ikke greid å legge under seg. Som om ikke det var ille nok, nektet obaen folket sitt å handle med dem. Dessuten hadde jo de europeiske stormaktene bestemt, på Berlin-konferansen i 1884–85, at denne delen av Afrika tilhørte det britiske imperiet.

Obaen måtte fjernes.

Så hadde det seg slik at i januar 1897 ble en britisk delegasjon på vei til Benin by, overfalt. Noen uker senere iverksatte britene et straffeangrep. Slik blir historien presentert ved begge museene jeg besøkte nå i sommer, British Museum i London og Pitt Rivers Museum i Oxford.

Dan Hicks, arkeologiprofessor og kurator ved Pitt Rivers Museum, bestrider denne forklaringen. I boka The Brutish Museums legger han fram historiske dokumenter som viser at et angrep på Benin by var under planlegging lenge før den britiske delegasjonen ble overfalt. Angrepet krevde omfattende organisering, de ville aldri fått det i stand på fire uker, skriver han.

Dette står det ingenting om på museenes plansjer. Et annet aspekt de utelater fra sin beretning, er at den britiske delegasjonen som ble angrepet, planla besøket sitt midt under en religiøs høytid. Obaen ga beskjed om at det ikke passet. Kom om en måned eller to, sa han. Jeg kan ikke ta imot dere nå.

Delegasjonen, ledet av James Robert Phillips, ignorerte dette og la i vei. På veien ble de oppsøkt av utsendinger som advarte dem mot å fortsette, men Philips lot seg ikke stanse. Det endte med at følget ble angrepet og mange ble drept.

Plutselig hadde det britiske imperiet en grunn til å ta Benin.

Straffeekspedisjonen var en hær som besto av 1200 menn. På vei mot hovedstaden massakrerte de flere landsbyer, blant annet ved hjelp av luftangrep mot sivile mål. Til media hjemme i England hadde de lovt at kvinner og barn skulle evakueres, men dette ble ikke fugt opp. Beninerne var sjanseløse mot de moderne våpnene. Ni dager etter avmarsj erobret britene Benin by.

Det var en systematisk nedslakting av mennesker, ødeleggelse av kulturarv og plyndring av gjenstander.

Det var slutten på kongeriket Benin.

Det fantes en lov fra 1894 som forbød tyveri fra områder erobret i krig, men dette gjaldt «siviliserte nasjoner». Overfor «primitive folkeslag» kunne de ture fram som de ville.

Britene tok med seg tusenvis av plaketter, statuer og seremonielle gjenstander. Slik røvet de selve kulturen til det en gang så stolte riket. Sannelig kom de i skade for å brenne ned hele byen også. Ingen kunne gjøre rede for hvordan det hadde skjedd.

Men hvem i all verden har laget den flotte kunsten?

Benin-bronsene skapte stor forvirring blant europeiske kunstkjennere. Dette var kunst som åpenbart kom fra en avansert sivilisasjon, fastslo de. Noen mente dette var på høyde med det beste i renessansen, og det sa seg jo selv at afrikanere ikke kunne ha laget noe slikt. Det passet ikke overens med forestillingene om «det mørke kontinentet».

Lenge prøvde de å finne forklaringer. Det måtte være portugiserne som hadde laget dem, eller araberne, eller egypterne. Men samtlige hypoteser ble tilbakevist. Sannheten var at beninerne hadde støpt bronser i århundrer før den første europeer tråkket på den røde jorda deres. Og de var sabla gode til det. De benyttet en teknikk langt mer avansert enn noen som hadde blitt brukt i Europa.

Benin-bronsene ble raskt populære samleobjekter. (Begrepet «Benin-bronse» ble tatt i bruk om alle gjenstandene, også de som ikke var av bronse.) Tusenvis befinner seg i museer i den vestlige verden, men ekspedisjonsmedlemmene beholdt også flere, mange ble solgt til private samlere og fortsatt er det en stor del som ikke er gjort rede for. Det hender det dukker opp en bronsefigur som ikke har vært kjent fra før, skriver Barnaby Phillips i boka Loot.

Et bronsehode sto i all hemmelighet i en bankboks i over seksti år. Dette ble senere solgt for ti millioner pund. En statue av en mann til hest ble brukt som dørstopper av en kvinne i en sliten leilighet i England. Hun ble raskt rik da noen oppdaget hva hun var i besittelse av. To bronser ble tatt med tilbake til Nigeria, der barnebarnet til mannen som hadde stjålet dem, overleverte dem til oldebarnet til mannen de var stjålet fra.

Vestlige kunsthandlere så vel som etterkommere etter ekspedisjonsmedlemmene har blitt søkkrike på Benins kunstskatter. Dessverre er det kun et fåtall bronserskulpturer som befinner seg i museer i Nigeria, men det er mange som jobber for å få endret dette.

Kolonialismens brutalitet og grove ran i fortiden kan aldri rettes opp, men framtiden er vår.

Den kan vi forme.