Blogg

Verden ved min pennespiss – om gleden ved håndskrift

Jeg liker håndskrift. Jeg liker å holde rundt en penn og kjenne at den glir over papiret. Jeg liker å se velformede bokstaver krølle seg fram på det tørre arket under hånda mi. For meg er det å skrive for hånd en glede i seg selv. Nå skal det sies at jeg skriver mest på datamaskin, det er jo ikke til å komme fra at det er svært praktisk. Men å forme bokstaver for hånd har for meg en egenverdi. Det er et element i livet mitt jeg ikke er rede til å gi slipp på.

Helt siden jeg var barn har jeg alltid hatt penn og papir innen rekkevidde, alltid på nattbordet, alltid i sekken eller veska når jeg går ut. Spesielt det med nattbordet er viktig, det er noe med den tilstanden når man ligger og skal sove, plutselig løsner tankene fra hverandre og nye idéer springer fram i mellomrommene mellom dem. Disse må skrives ned umiddelbart. På papir. Med penn (eller til nød blyant).

Av denne grunn har et utall ulike notisbøker alltid hatt en sentral plass i livet mitt. Jeg bruker fortsatt en kalenderbok der jeg skriver ned avtaler og planer og lister. De fleste ser ut til å ha gått over til å bruke mobiltelefonen til slikt, men jeg sverger til gammelmåten. Huskelapper skriver jeg ned på papir, simpelthen fordi jeg liker det.

Samtidig leser jeg med stor interesse forskningen på feltet. Det er flere studier som indikerer at det å forme bokstaver for hånd bedrer læringen, og ikke bare fordi det tar lengre tid enn å skrive det på et tastatur. Det har noe med avtrykkene som settes igjen i hjernen når man faktisk former bokstavene ved hjelp av kompliserte bevegelser i motsetning til å bare trykke ned en tast. Andre deler av hjernen blir aktivisert, deler som stimulerer læring og hukommelse.

Disse studiene kan indikere at det faktisk lønner seg å ta notater for hånd heller enn på datamaskinen, selv om man får skrevet ned langt mindre. Dette, mener enkelte forskere, handler også om bearbeiding av stoff. Hvis man skriver rasende fort på tastaturet og skriver ned alt foreleseren sier, har man mindre utbytte av det enn man har ved den prosessen hjernen går gjennom når du tolker det som blir sagt, tar stilling til det og nøysomt velger ut hva du vil notere. Det er også gjort studier som indikerer at man lærer et nytt språk mer effektivt om man skriver det for hånd under innlæringen. Det samme gjelder det å lære seg å lese og skrive for første gang.

Enkelte forfattere foretrekker å skrive førsteutkastet for hånd. Det er en annen kreativ prosess, sier de. Deler av min debutroman ble også skrevet på den måten, sittende på en benk på Zanzibar, ivrig skriblende i notisboka mens jeg tok inn verden og lyttet til samtalene rundt meg. Jeg har hørt flere påstå at forfattere skriver alt for langt etter at datamaskinen kom. Det går så fort å skrive, kanskje vi blir for lite kritiske. Mer er ikke nødvendigvis bedre.

For min egen del handler gleden ved håndskrift om gleden ved å ha en kropp og å bruke den, det handler om helhetlige, sanselige opplevelser. Det er noe av det samme som gleden ved å ha musikk på plate, og gleden ved å lese bøker av papir. Det er gleden ved å ha noe jeg kan holde mellom hendene, noe som har form, tyngde og lukt, noe som ikke kan brytes ned til nuller og ett-tall. Jeg liker sånt, jeg. For meg er kroppslige opplevelser en viktig del av livet.

Mer om temaet:

http://www.intechopen.com/books/advances-in-haptics/digitizing-literacy-reflections-on-the-haptics-of-writing
http://lifehacker.com/5738093/why-you-learn-more-effectively-by-writing-than-typing
http://www.futurity.org/for-kids-pens-mightier-than-keyboard/#more-4909
http://lifehacker.com/5661420/handwriting-practice-could-improve-your-cognitive-abilities