1 Cissokho System
Tidligere i høst spilte jeg plater på et arrangement på Litteraturhuset i Oslo der Vest-Afrika sto i fokus. I forkant hørte jeg utelukkende på vestafrikansk musikk i flere uker. Ikke bare gjenoppdaget jeg glemte skatter i egen platesamling, jeg oppdaget også noen helt nye navn.
Med et ønske om å redusere mengden jordisk gods, har jeg gått kritisk gjennom alt jeg eier og kvittet meg med det jeg har ansett som overflødig. Til slutt gjensto bare én kategori. Den vanskeligste. Den som tar opp større plass enn noe annet: platesamlinga.
(mer…)1.
Knut Arild Hareide har ikke bare en velformet nese, det er også bein i den.
2.
Moonlight Benjamin rocker mine sokker.
3.
Årets ord: Både «skjebnelandsmøte» og «fôrkrise» er bra ord det, men for meg er det «korrespondansesjakk» som er årets ord. Ikke bare er det et velklingende ord, det er også en finfin aktivitet. Å ha sjakkbrettet stående midt i et spill, å ta et trekk i ro og mak når det passer meg, å sende dette trekket til en motspiller et helt annet sted på kloden, i kodespråk. Rd1.
Lyden av det moderne Istanbul, orientalsk surrealisme, surfgitar og tyrkisk sang.
Alle jeg snakket med på WOMEX lot til å være enige om en ting: Gaye Su Akyol var noe man måtte få med seg. Heldigvis hadde jeg vett til å høre på dem.
Bandet kommer ut på scenen med svarte masker foran øynene. De spiller fabelaktig instrumental surrealistisk surfrock i noen minutter før det skjer. (mer…)
Tom Waits har gjennom fem tiår gitt oss styggvakre viser, støyende blues og spretten jazz. Han formidler skjeve og skjøre historier fra livets skyggesider med whiskystemme, respekt og humor. Han synger om alkoholikere, horer, enøyde, uteliggere og andre skjebner fra skråplanet. Og i flere år gjorde han dette med slik innlevelse at han selv ble ganske forfyllet.
Ubehaget melder seg idet ryktene om en nært forestående turné med for eksempel Tom Waits eller Pearl Jam begynner å svirre. I utgangspunktet bør jeg jo juble av glede, men faktisk er min umiddelbare reaksjon ofte «Å nei!», rett og slett fordi jeg ikke vet om jeg takler stresset. Jeg vet nemlig hva jeg har foran meg, hva jeg må gjennom før jeg står der i konsertsalen, med hjertet fullt av jubelbrus og øynene fulle av stjerner. (mer…)