Blogg

Staff Benda Bilili og drømmen om å få råd til en madrass

04.05.12 KL. 07:1

«I was born a strong man but polio crippled me
Look at me today, I’m screwed onto my tricycle
I have become the man with the canes»

Kongo er viden kjent for sin populærmusikk, dansbar og fengende, med inspirasjon blant annet fra Cuba. I Kongo er det svært mange som er rammet av polio, en sykdom som har vært utryddet i Norge og store deler av verden i flere tiår. Og i Kinshasa i Kongo bor det omtrent 40 000 gatebarn.

Dette er noen av ingrediensene i Staff Benda Bilili, et gateorkester hvis musikk har nådd langt ut over gatene i Kinshasa.

Ricky Likabu, Coco Ngambali og Theo Nsituvuidi er tre menn på rundt femti år, velutdannede, smarte og akk så fattige. Og alle tre er avhengige av hjelp til å ta seg fram, fordi beina deres ikke fungerer.  Men de kan synge, spille og lage låter, innimellom alt det andre de gjør for å livnære seg i en tøff hverdag, som for eksempel å selge sigaretter på hjørnet. Gateguttene hjelper dem med å skyve trehjulssyklene deres og til gjengjeld får de mat. Og jammen kan ikke noen av gateguttene spille musikk også.

Spesielt Roger Landu, som spilte på gata i Kinshasa på et egenkomponert enstrengsinstrument, en satonge, da han ble adoptert av Ricky. Av Ricky og de andre i Staff Benda Bilili fikk han musikalsk opplæring, og nå er han blitt en virtuos på sitt instrument, og fast medlem i Staff Benda Bilili. Satongen er lagd av en blikkboks, en bue av tre, og en gitarstreng.

En sang bandet skrev til valget i 2006 sies å ha fått opp valgdeltakelsen i Kongo med 70 prosent.

Orkesteret, som lever og virker i og rundt Kinshasa Zoo, og hvis musikk blir spilt på egenproduserte instrumenter (i tillegg til en plaststol som brukes som tromme), ble oppdaget av den belgiske plateprodusenten Vincent Kenis. Han ble så begeistret at han bestemte seg for å hjelpe dem å spille inn en plate. Det tok noen år, på grunn av vansker som oppsto underveis, men i 2009 kom deres debutplate, Très Très Fort, på Crammed Discs. Platen er spilt inn utendørs, i Kinshasa Zoo, med en Mac som studio.

Platen ble godt mottatt, spesielt i USA, England og Frankrike, og ble fulgt opp av en europaturné. Nå fikk bandmedlemmene sove i senger på hoteller, heller enn på papplater på gata i Kinshasa, slik de var vant til.

«I once slept on cardboard
Good luck hit me, I bought myself a mattress»

Dokumentarfilmen Benda Bilili forteller historien om dette bemerkelsesverdige orkesteret, der vi blant annet får se klipp fra deres opptreden på Oslo World Music Festival i 2009.

Både filmen og platen er herved anbefalt på det varmeste.