Vi var omtrent et år uti pandemien og jeg var rimelig utsulta på kulturelle opplevelser da jeg dro på Cinemateket Trondheim for å se denne. På det store lerretet, uten distraksjoner, prat og pauser*. Jeg ble fullstendig slått i bakken. For en film! For en kunstner David Byrne er!
Dette er intet mindre enn en storslagen konsertfilm. Se den! Skru av telefonen, bli med Byrne og hans orkester, og få for all del med deg praten innimellom låtene. Det er ikke tilfeldig småprat, det hele går opp i en meningsfull helhet.
(*Okei, med unntak av tullingen et par rader foran meg, som absolutt skulle sjekke mobilen. Folkens, dere vet at det ikke faktisk går an å «diskret sjekke mobilen» på kino, ja?)
Det skjedde med meg også til slutt, jeg ble huseier. Jeg flytta fra Svartlamon. Den prosessen innebar månedsvis med boligannonser og visninger. For en verden det der er. For et språk de bruker i de annonsene. I boligannonsene er tåkelegging en dyd og klarspråk et fremmedord. Badet er ikke lyst og pent, det «fremstår» som lyst og pent, for å ta ett eksempel.
Mange av formuleringene i annonsene fikk meg til å le høyt. Som «Fra balkongen har man nydelig utsikt med tilhørende solforhold,» og «Like ved bygget har man et parkmessig opparbeidet areal». Jeg skjønte aldri om det bare ble for tydelig å si «park» eller om formuleringen skjuler noe som de gjerne vil assosiere med en park, men som kanskje bare er en gresstust? Uansett er det ufattelig dårlig formidling. Men det er vel det som er konseptet.
Det er flere enn meg som lar seg more av dette. Eirik Willyson har samlet flere sitater og bilder og gitt ut boka Meglers marked, med undertittelen Poesi fra en boligjakt. Herlig.
Joda, jeg visste om Instagram før 2021. Jeg visste at jeg ikke orket flere sosiale medier, spesielt ikke et der det er bilder som gjelder. Jeg liker jo å jobbe med tekst. Helt til det slo meg: jeg kunne dele bøker! Jeg hadde nylig sluttet å jobbe i bibliotek, og savnet å formidle litteratur. I februar begynte jeg å legge ut bøkene jeg leser på Instagram. Etter hvert ble det noen gullkorn fra platesamlinga også, og andre kulturelle oppleveler.
Følg meg gjerne om du vil.
Sigbjørn Nedland har en foredragsserie gående i Trondheim, vekselvis på Rockheim og Ringve. Han skal i løpet av vinterhalvåret 2021–2022 holde seks foredrag om musikkens reiser i geografien og historien. Så langt har Nedland snakket om røttene til jazz, blues og rock & roll; om musikk fra Karibia, blant annet øyene der Danmark-Norge drev slavehandel og om utviklingen av populærmusikken på seksti- og syttitallet. Til neste år blir det flere land og kontinenter, flere epoker, og – viktigst av alt – Nedland tematiserer linjene som flyter mellom disse landene og epokene. Det er der musikkhistorien skapes.
Ser deg der da!
Jeg ble så glad for denne boka.
Jeg grunnla de forente stater handler om Alexander Hamilton, en historisk skikkelse som levde i USA på 1700-tallet. Han ble født på St. Croix, så før vi blir med til USA, får vi et innblikk i karibisk historie. (Dette passet meg utmerket, da jeg nylig har lest om denne øya i romanserien til Fartein Horgar, og like etterpå hørte om den i foredraget til Sigbjørn Nedland, se over. Det har rett og slett vært mye St. Croix de siste par årene, og det er fint.)
Vi får innblikk i historiske epoker og hendelser og vi får innblikk i steder på andre sida av jorda. Begge deler begeistrer meg, og det er tydelig at forfatteren har jobbet godt og lenge med stoffet. Jeg er imponert. Dette er grundig og spennende på det historiske planet, samtidig som det er litterært lekent og en fryd å lese.
Den andre Steamdome-plata kom tidligere i år – en nydelig dobbel vinyl med utbrettcover. Den har fått mange runder på tallerkenen siden. Dette er musikk jeg liker å spille høyt, det er musikk som forfører meg, som bretter seg ut og tar stor plass i meg, musikk som får meg til å danse, enten det er i mitt eget indre eller i piruetter på stuegulvet.
Jeg gleder meg til konserten på Samfundet i februar.
Jammen viste det seg ikke at Den siste viking – Johan Bojers mest berømte roman – har hundreårsjubileum i år.
Ikke bare kom det en jubileumsutgave, det er Galleri Ismene som har tatt initiativ til utgivelsen, og den er illustrert med et rikt utvalg malerier av Christopher Rådlund. Galleri Ismene ligger omtrent ett minutts gange fra mitt nye hjem. Snakk om fin velkomst i nabolaget!
Den siste viking har handling fra Rissa og Lofoten, og det er naturen i Lofoten som er motiv for de majestetiske, kalde og nesten litt skumle maleriene til Rådlund.