Sigbjørn Nedland har vært der bestanding, inni radioen min, fra jeg var lita og sugde til meg alt jeg kunne av musikk. Han har vært der på NRK med den karakteristiske stemmen sin, fra før jeg skjønte stort av det han sa. Men jeg hørte stemmen, og jeg visste at jeg likte det den representerte, det forholdet til musikken. Det var en god stemme, en stemme som ville noe, som hadde noe å formidle. Noe som jeg visste var viktig for meg.
På syttitallet var han programleder for Pop spesial, på åtti- og nittitallet var det Pandoras jukebox, og så, de siste drøyt tjue årene, har det vært Jungeltelegrafen. Der spiller de såkalt verdensmusikk, eller «all den musikken som ikke passer inn i de andre kategoriene». Det var i den forbindelse jeg første gang snakket med Sigbjørn, på slutten av nittitallet. Jeg intervjuet ham om prosjektene hans til radioprogrammet mitt og han intervjuet meg om prosjektene mine til radioprogrammet sitt.
Sigbjørn Nedland var visstnok den første som spilte Sex Pistols på norsk radio. Han har intervjuet David Bowie, Bob Marley og Leonard Cohen, bare for å nevne noen ytterst få av svært mange storheter. Men Nedland har gjort så mye mer også. Hans virke innen musikklivet strekker seg langt ut over NRK.
Han har for eksempel jobbet i årevis med å ta vare på musikkarven i Malawi. Der har han tatt fatt på den omfattende oppgaven å digitalisere 70 år med musikk fra arkivet til MBC (Malawi Broadcasting Corporation). Denne musikken har ligget der og vært utilgjengelig i årtier fordi den ble innspilt på utdatert teknologi som spolebånd og 78-plater. Nedland skaffet til veie spolebånspillere og kunne dermed tilgjengeliggjøre musikken igjen, til glede for malawiere og resten av oss, til glede for nåtida og framtida.
Øst-Afrika har spilt en stor rolle i Nedlands virke. Flere av plateutgivelsene han har produsert dreier seg om samarbeid mellom musikere fra Norge og musikere fra Øst-Afrika. Selv trekker han fram Westaman som et prosjekt han er spesielt stolt av. Westaman viser hva som kan oppstå i møtet mellom en høyhastighets katamaranmotor, en kystlinje, havet, norsk lydkunst og tradisjonell østafrikansk musikk.
Men det har ikke bare dreid seg om Afrika. Nedland har produsert musikk fra andre deler av verden også, blant annet en plate som markerte hundreårsjubileet til Nobels fredspris, med artister som Kris Kristofferson og Sinead O’Connor. Og «Music Channel», en utgivelse med palestinske og israelske musikere samt vår egen Anneli Drecker.
I tillegg har han stått bak flere andre typer produksjoner. Jeg var så heldig å få med meg en av hans prosjekter under Oslo World Music Festival i 2012. Det var en konsert i Kulturkirken Jakob der Kringkastingsorkesteret spilte taarab, musikk fra Zanzibar, sammen med zanzibariske musikere. Og mens vi snakker om Øst-Afrika: Sigbjørn drev et musikkstudio – Marimba – i Dar-es-Salaam fra 1997 til 2005.
Nedland har skrevet bøker og artikler, produsert teateroppsetninger, plater og konserter, han har fått flere kulturpriser og for noen år siden fikk han kongens fortjenestemedalje. Nå i høst fikk han årets hederspris under utdelingen Prix Radio 2018.
Og sånn fortsetter det. Det er liksom ingen grenser – bokstavelig talt – for hva denne mannen har gjort. Og takk og pris for det.
Det skulle gå mange år fra jeg hørte stemmen hans gjennom radioapparatet i barndommen til jeg møtte Sigbjørn ansikt til ansikt. Plutselig kom den etterhvert så velkjente stemmen ut av et menneske jeg hadde foran meg. Også det var i forbindelse med den andre musikken, den såkalte verdensmusikken, på Oslo World Music Festival. Siden har det blitt mange festivaler, konserter, middager og samtaler. Og fortsatt er det en stemme med mye å melde. En stemme det er verdt å lytte til. En stemme og en person å bli glad i.
Sigbjørn, tusen takk for all musikken du har fora oss med opp gjennom årene. Tusen takk for din varme og menneskelighet, din evne til å se det beste i alle. Tusen takk for din grenseoverskridende tilnærming til musikken og til verden for øvrig. Sånne folk som deg gjør gull i verden. Ved å se det og ta det fram til oss andre.
På vegne av vanvittig mange: Gratulerer så mye med 70-årsdagen!