Blogg

Musikk som har imponert meg: Mattis Kleppen

«En hel konsert med bare bass? Det må da bli kjedelig», tenkte jeg første gang jeg skulle på konsert med Mattis Kleppen solo.

Så feil kan man ta.

For Mattis er ikke som andre bassister. Han er ikke en rytmeseksjon-bassist som lager fet bakgrunn. Mattis lager hele lydbildet med bassgitaren. Og det mangler ingenting. Kleppen dyrker bassen som soloinstrument på en måte jeg har til gode å høre noen andre gjøre. Han bruker bassen som rytmeinstrument. Han bruker bassen som hardingfele. Han spiller ørkenblues fra Mali på den. Han har gitt meg hakeslepp og gåsehud gang etter gang.

For nå drar jeg og hører ham så ofte jeg har sjansen.

Kleppen har utdannelse fra jazzlinja ved musikkonservatoriet i Trondheim, og underviser nå selv, både der og andre steder. Han har spilt i flere ulike band, som Cucumber Slumber og African Pepperbirds. Han har gitt ut to plater med Resjemheia, sammen med blant andre Kenneth Kapstad, Kristoffer Lo og Ingrid Helene Håvik. I fjor kom hans første rene soloplate, som ganske enkelt fikk navnet Bassgitar. Den kom ut på det Trondheims-baserte plateselskapet Crispin Glover Records, i en flott vinylutgave.

I november i år vant Mattis Kleppen Folkelarmprisen i kategorien åpen klasse. Folkelarm er en bransjefestival for folkemusikk, og prisen fikk han for nettopp Bassgitar. «Det var veldig stas å få pris for soloplata, for den er så hudløs og naken», sier Mattis.

Foto: Knut Utler

Tilbake til dette med hardingfele og Mali: Mattis gjør noe interessant, han blander nemlig folkemusikk fra ulike land. Han begynner kanskje å spille en låt fra Mali, og et sted underveis oppdager du at nå er det ikke ørkenblues lenger, nå er det norsk folkemusikk. Denne sømløse overgangen understreker noe essensielt; det universelle i musikken. Det poengterer på en diskret og elegant måte hvor mye vi har felles på tvers av kontinentene.

På den måten blir dette musikk til ettertanke. Hva er det for noe, tenker jeg mens jeg går hjemover, hva er det der som vi har felles?

Likevel er det viktigste at i øyeblikket gjør musikken det musikk skal gjøre: den snakker til deg her og nå, rett til kroppen, til følelsene, forbi tankene.

Førstkommende lørdag spiller Kleppen på Antikvariatet i Trondheim med bandet Donor. Har jeg hørt Donor før? Niks! Skal jeg dit? Jepp!

Jeg stoler på Mattis, jeg.