Blogg

Musikk som har imponert meg: Gaye Su Akyol, tyrkisk surrealistsurfrock

18.11.18 KL. 07:1

Lyden av det moderne Istanbul, orientalsk surrealisme, surfgitar og tyrkisk sang.

Alle jeg snakket med på WOMEX lot til å være enige om en ting: Gaye Su Akyol var noe man måtte få med seg. Heldigvis hadde jeg vett til å høre på dem.

Bandet kommer ut på scenen med svarte masker foran øynene. De spiller fabelaktig instrumental surrealistisk surfrock i noen minutter før det skjer. Akyol kommer på scenen, og etter det er alt annet usynlig. Hun eier scenen. Hun eier oss. Jeg har forlengst glemt maskene til backingbandet. Kostymet hennes er så iøynefallende og ekstravagant at det nesten blir litt for mye. Det er så mye å se på at man fort glemmer å høre på musikken. Det er liksom ikke nok oppmerksomhet til så mye fest for både øynene og ørene.

I et intervju i verdensmusikkmagasinet Songlines sier gitaristen i bandet, Ali Güçlü Simsek, at det å stille med maske på scenen gjør at man får fokusert på musikken. Joda, det kunne fungert sånn, men det gjør jo ikke det med en sånn frontfigur. Det blir bare mer oppmerksomhet på henne. Og den oppmerksomheten bærer hun med hevet hode, rak rygg og flagrende vinger.

Du verden, for ei dame!

Men det er ikke bare det. Musikken fortjener virkelig oppmerksomhet den også. Backingbandet heter Bubituzak, og har vært med Akyol gjennom hele hennes musikalske karriere.

Debutplata til Gaye Su Akyol kom i 2013. Hun sier selv hun er inspirert av både gammel tyrkisk musikk og vestlig rock som Nirvana og Nick Cave. Også Tom Waits blir nevnt i intervjuet i Songlines.

Etter opptredenen på WOMEX kom Akyol og bandet til Oslo World Music Festival der de, ifølge mine kilder, gjorde en enda bedre konsert enn på WOMEX. Jeg får være fornøyd med den jeg fikk.

 

Gaye Su Akyol live på WOMAD tidligere i år:

Her er hun nedstrippet og akustisk:

En liten snutt fra WOMEX: