Blogg

Konsertbillettkjøpemarerittet (Eller: En blodfan sine bekjennelser)

Ubehaget melder seg idet ryktene om en nært forestående turné med for eksempel Tom Waits eller Pearl Jam begynner å svirre. I utgangspunktet bør jeg jo juble av glede, men faktisk er min umiddelbare reaksjon ofte «Å nei!», rett og slett fordi jeg ikke vet om jeg takler stresset. Jeg vet nemlig hva jeg har foran meg, hva jeg må gjennom før jeg står der i konsertsalen, med hjertet fullt av jubelbrus og øynene fulle av stjerner.

Billettkjøpehelvetet.

Et par dager før billettene legges ut for salg går man nøye igjennom billettkjøpeprosessen, man oppretter bruker på det aktuelle nettstedet, sørger for at all personalia er korrekt, gjør seg kjent med eventuelle feller man kan gå i. Det kan være lurt å late-kjøpe billetter til en annen konsert for å se hvordan det gjøres, spesielt hvis det er et nettsted på et fremmed språk. Men her må man være forsiktig! En god venn av meg endte ved en feiltakelse opp med å kjøpe to billetter til Keith Jarret da han skulle øve seg til et nært forestående Tom Waits-billettsalg.

Den siste natta før konsertsalget starter er det nesten umulig å få blund på øyet. Og hvis man sovner kan man risikere mareritt der knapper med teksten «Sold out» inngår som et sentralt element. Det er nå skjelvingene begynner å melde seg, det er nå angsten går fra å være en liten klump i magen til å bli en diger flaksende rovfugl i brystet. Det blir vanskelig å konsentrere seg om andre ting, vanskelig å føre normale samtaler med andre mennesker. (Det finnes endog mennesker som ikke forstår hvorfor man er nervøs før et slikt billettsalg.)

I god tid (som oftest litt for god tid) før salget starter sitter man der foran datamaskinen sin, ferdig innlogget, med klokka finjustert, hamrende hjerte og brystet fullt av beven, vel vitende om at når klokka er der står det om brøkdels sekunder. På forhånd har man sørget for å gå på do, legge i ovnen, hente et glass vann, sette telefonen på lydløs. Det gjelder å trykke på akkurat de rette knappene i akkurat de rette sekundene. Og hvor hyppig bør man egentlig trykke F5?

Så, tro det eller ei, omsider står det «On sale now» på skjermen. Det prikker foran øynene, bobler i kroppen, av gru og skrekk og fryd. Skrekk og gru for det som nå kommer, og fryd over at det enda ikke er blitt strømbrudd eller internettkollaps.

Jeg trykker på knappene som i ørska mens blodet dunker i hodet, er så stressa at jeg knapt vet hva jeg gjør. Etter bare noen minutter merker jeg til min store overraskelse at det nå ligger noe der i handlekurven min. Og om litt ligger det mer. Og enda mer. Det er ikke til å tro hvor greit dette går i år. Helt til …

«We are currently experiencing high demand – please wait.»

Lett for deg å si!

Dette skjer hver gang! Det er en uunngåelig del av pakka, og det er derfor jeg har gruet meg sånn. Svart eller hvit skjerm, eller «Beklager, nettstedet er ute av drift grunnet stor pågang» er andre klassikere. Og dette kan skje på et hvilket som helst steg i prosessen, for eksempel når du har lagt alt du skal ha i handlekurven, fylt ut kredittkortopplysningene og akkurat har trykt på den avgjørende knappen. Også da kan alt skjære seg og drømmen om den fullkomne konsertlykken kan bli knust.

Men denne gangen, lykke og glede, etter bare 45 minutter med konsertbillettkjøpemareritt er jeg den svært lettede og lykkelige eier av fanklubbilletter til hele fire Pearl Jam-konserter som skal finne sted i juni og juli til neste år.

Å, som jeg gleder meg!