Blogg

Etiopia i Norge, Norge i Etiopia; du store verden!

Oslo World Music Festival, Blå, fredag 3. november 2012: Det lukter Afrika, gulvet er dekket med gress flydd inn fra Etiopia dagen før, og vi er omringet av glisende og dansende mennesker fra både Etiopia og Norge. På scenen står ti-tjue musikere og dansere, det er litt vanskelig å telle, for hver gang man er kommet halvveis er det noen nye som kommer på scenen, noen går av, kanskje noen fra publikum hopper opp og hiver seg med i dansen, kanskje en av danserne går bak scenen for å skifte. I Etiopia danser man med skuldrene, ikke med rumpa, blir det opplyst ved konsertstart, noe Melaku Belay, en av Etiopias fremste dansere, demonstrerer på uovertruffent vis, ikledd en rekke ulike kostymer. Det er Ethio Color fra Addis Abeba som står på scenen, i time etter time, de spiller og svetter og gir oss alt vi vil ha og enda litt til.

I DJ-bua står en nordmann og i pausene spiller han utelukkende etiopisk musikk. Han heter Vemund Brune Hareide, bor i Addis Abeba, snakker flytende amharisk og driver platebutikken Mitmitta. Han har noen fin-fine etiopiske sjutommere til salgs, og pengesedlene mine klamrer seg vettskremte fast i lommeboka.

Tradisjonell etiopisk musikk er influert av arabisk så vel som afrikansk musikk, men populærmusikken er også i stor grad påvirket av vestlig storbandmusikk. Store blåserekker blandet med tradisjonell etiopisk musikk er et av kjennetegnene. Flere av de kjente etiopiske sangerne startet sine karrierer som vokalister i musikkorpsene til hæren eller politistyrken.

Mulatu Astatke blir gjerne sett på som oppfinneren av den nye sjangeren han kalte ethio-jazz. Astatke studerte musikk i Wales, England og USA, der han blant annet fattet interesse for latin-jazz. Han tok med seg conga-trommer, latinsk inspirasjon og termen ethio-jazz tilbake til Etiopia. I 1973 spilte han med Duke Ellington og hans band da de var på turné i Etiopia.

På seksti- og tidlig på syttitallet blomstret moderniteten, musikklivet og utelivet i Addis Abeba. Denne perioden omtales gjerne som «Swinging Addis». Men ved keiserdømmets fall i 1974 ble det brått slutt på moroa, da det ble innført portforbud på kveldstid av det nye kommunistregimet. Flere artister gikk i eksil. Få år etter ble den siste vinylplaten trykt opp, og fra da av var det kassetter som gjaldt. En mann kjent som Ali Tango jobbet iherdig med å gi ut kassetter, og han sørget for at salgstallene ble mangedoblet. Ali Tango drev en musikkforretning og han spilte inn og produserte utallige låter under det tøffe diktaturet. Innspillingene foregikk stort sett med én mikrofon til vokalisten, og én plassert mellom musikerne, alt ble spilt inn live og ingenting ble mikset i ettertid.

Den briljante CD-serien Éthiopiques samler mye av det beste innen etiopisk musikk, dette er et fint sted å starte hvis man er nysgjerrig. Filmen Broken Flowers har også mye etiopisk musikk på sitt lydspor.

En dobbel-CD med det beste fra Éthiopiques-serien så langt.

Da jeg besøkte Jungeltelegrafen tidligere i år var jeg så heldig å få kloa i en CD med Trondheim World Music Ensemble. Flere av musikerne bor eller har bodd i Addis Abeba, og de har spilt inn den fortreffelige platen Fendinka Sessions vol. 1 sammen med flere etiopiske musikere.

Jeg runder av med et spor av Mahmoud Ahmed, som jeg har oppdaget gjennom Éthiopiques-serien. Dette er Erè Mèla Mèla, produsert av den tidligere nevnte Ali Tango.

PS. Jeg har hørt på mye etiopisk musikk, og lagt merke til at ordet «fikir» går igjen i en del titler. Jeg spurte en etiopier her om dagen hva det betyr. Svaret burde jeg vel gjettet meg til, det betyr selvfølgelig «kjærlighet», det vanligste temaet i populærmusikk verden over.