Blogg

Er rosa feminint?

Hvorfor hekler ikke norske menn? Eller, for å si det på en annen måte, hvorfor blir håndarbeid sett på som en kvinnesyssel her i Vesten? Og rosa, og yoga? Slike spørsmål har jeg balet med helt siden jeg i en gymtime på barneskolen fikk tildelt en rød ball fordi det var «jentefarge».  Jeg har aldri hatt så lyst på en blå ball i hele mitt liv som jeg hadde i den timen.

Denne mannen broderer en skjorte til sin kamerat.

På Zanzibar har jeg sett flere menn hekle og brodere. Med den største selvfølgelighet, og uten å føle noen trang til å gjemme seg bak nervøse flir og tåpelige fraser som «Hehe, ja, jeg er trygg på min seksuelle legning», eller denslags kommentarer som menn i Norge føler seg tvunget til å levere hvis de gjør et eller annet som forbindes med kvinner. (Vi kvinner er så heldige at vi slipper slikt i motsatte situasjoner, for oss regnes det som en oppgradering om vi driver med noe som forbindes med menn.)

Min sønn, stakkar, fikk velge støvler selv da han var i barnehagealder. Han valgte de rosa, vi betalte og gikk hjem. Det ble mange kommentarer og mye latter i nabolaget. Ikke fra barna, de visste jo ikke at han hadde gjort noe galt. Fra de voksne. Jeg var så skuffet. Jeg trodde jeg bodde i et litt mer tolerant nabolag.

Men hvor kommer dette fra? Hvem har bestemt hva som er feminint og hva som er maskulint?

Sist jeg dro til Zanzibar hadde jeg med meg en diger bag med klær som jeg ga til mine venner. De sorterte og vurderte hvem som skulle få hva ut ifra størrelse og kjønn. Jeg forholdt meg taus mens de satt og vurderte hva som var gutteklær og hva som var jenteklær.

Denne unge mannen heklet i et forrykende tempo.

Deres vurdering av hvilke skjorter, gensere og bukser som var til gutter og hvilke som var til jenter viste seg å være helt ulik den vurderingen vi ville gjort her i Norge. Og den rosa High School Musical-matboksen havna hos nabogutten mens jentungen fikk den mørkeblå sekken med ekorn på. Alle var strålende fornøyde.

Jeg runder av med et sitat fra Ladies` Home Journal fra 1918: «The generally accepted rule is pink for the boy and blue for the girl. The reason is that pink being a more decided and stronger colour is more suitable for the boy, while blue, which is more delicate and dainty, is prettier for the girl.» (Sitert i The Age of Absurdity av Michael Foley.)