USA ble grunnlagt som et utopisk eksperiment, skriver David Byrne – for mange kanskje mest kjent fra Talking Heads – på nettstedet sitt.
Det var et samfunn av velstand, framtidstro og håp, og den amerikanske drømmen gikk i oppfyllelse for mange. Men det var ikke alle som var frie i «the land of the free», det var mye som skurret og nå ser eksperimentet ut til å ha gått skikkelig skeis. Amerika har ikke lenger den auraen det hadde for noen tiår siden.
Denne amerikanske utopien er bakgrunnen for David Byrnes prosjekt American Utopia. Og det er ikke ironisk ment, sier han. Byrne vil ha tilbake framtidstroen og håpet. Sentralt i prosjektet står spørsmålet: Hvordan skal vi forholde oss til verden når eksperimentet er feilslått, når utopien gikk i vasken, når det er så vanskelig å få øye på håp?
American Utopia er det åttende soloalbumet til David Byrne. Senere samme år ble det fulgt opp med en turné, blant annet i London (der var jeg, hurra!). Etter turneen kom konsertfilmen, og senere også en Broadway-versjon av showet. American Utopia er også ei bok og et nettsted.
Gjør deg selv en tjeneste og se den filmen. Skru opp lyden og følg nøye med uten å multitaske. Denne konsertfilmen er verdt din fulle oppmerksomhet. Gled deg!
Filmen har mye musikk fra albumet med samme navn, men også fra Talking Heads og fra andre deler av solokarrieren til Byrne. Den hadde premiere på den internasjonale filmfestivalen i Toronto i 2020 og er regissert av Spike Lee. Det er Annie-B. Parson, som David har samarbeidet mye med før, som har koreografien.
Filmen ble nominert til massevis av priser (19, for å være eksakt) og vant fire.
David Byrne er skotsk-amerikaner. Foruten å lage musikk, både i Talking Heads, som soloartist og i samarbeid med flere andre musikere, har Byrne laget film, eksperimentelt teater og TV, han har skrevet bøker og laget ulike former for kunst. Han er virkelig en multikunstner, og det vises tydelig i American Utopia.
En annen del av prosjektet, er nettstedet Reasons to be cheerful. Det er selvfølgelig oppkalt etter låten Reasons to be cheerful pt 3, av Ian Dury and the Blockheads. Dette er et nettsted med positive nyhetssaker, ikke små kosesaker, men større saker, saker av betydning for mange.
Byrne presenterer prosjektet i en liten videosnutt på nettstedet. Ting kan virke håpløse, sier han, det er lett å miste motet. For å motvirke det bestemte han seg for å samle sammen positive historier. Det skulle ikke være ideer og ønskedrømmer, men faktiske ting som skjer i verden i dag, ting som kan gjøres også andre steder. Og nei, dette er ikke en måte å stikke hodet i sanda og nekte å se realiteten i øynene, dette er tvert imot en strategi for å få til å se verden, for å få til å gjøre noe med og i verden. Og kanskje, foreslår Byrne, kanskje gir dette er mer korrekt gjengivelse av virkeligheten enn den vi vanligvis ser i mediene. «I feel better already», avslutter han.
Noen eksempler på historier fra nettstedet: regnskog gjenvinner terreng i Bengal, KI hjelper ungdommer i urbefolkningen i Brasil til å holde morsmålet ved like, klinikker for folk med spiseforstyrrelser bidrar til å fjerne barrierene mellom folk av ulikt etnisk opphav, brunbjørnen har kommet tilbake til Pyrineene, et prosjekt i Nigeria har ført til at menn har blitt bedre fedre, en barnepassordning i India gjør at indiske mødre tjener mer penger og bekymrer seg mindre, gratismatkjøleskap fører til mindre matsvinn og bedre fordeling … og så videre, og så videre.
American Utopia er et politisk prosjekt uten å være eksplisitt eller påtrengende i sin misjonering. For eksempel oppfordrer Byrne amerikanere til å registrere seg for å stemme, men uten å fortelle dem hva de skal stemme. Prosjektet handler om mulighetene for endring, ikke bare ute i verden, men også i oss selv. Det handler om håp. Kanskje skal det ikke så mye til for å få håp.
I vår tid, der den ene katastrofen etter den andre tårner seg opp og gjør livet og verden nesten umulig å ta inn, trenger vi håpet mer enn noensinne.
Jeg har ingen svar, sier Byrne på hjemmesiden sin, ingen svar på spørsmålet om hvordan vi skal få en bedre verden. Men han er ikke villig til å gi opp håpet, han er ikke villig til å gi etter for kynismen.
Det er ikke lett, sier han, men musikk hjelper.