WOMEX (World Music Expo) 2018 var som vanlig en gavepakke av rare, fine og overrumplende musikkopplevelser. En av dem var etiopiske Etenesh Wassie og hennes to bassister. Ja, du leste riktig: Bandet består av én vokalist og to bassister, hvorav en på kontrabass og en på akustisk bass.
Og ja, det er sært. Riktig sært. Og særdeles vakkert i all sin utilgjengelighet.
Etenesh Wassie begynte å synge i Addis Abeba på nittitallet. Hun ble kjent for sin dristige tilnærming til vokalimprovisasjon innen azmaritradisjonen. Azmariene var opprinnelig semiprofesjonelle vokalister og poeter som sang i underholdningsøyemed. De siste ti årene har Wassie samarbeidet med den akustiske bassisten Mathieu Sourisseau fra Frankrike. De har ofte med seg ulike gjesteartister og på WOMEX i år valgte de altså å forsterke basselementet ytterligere med en kontrabass, spilt av Sébastien Bacquias.
Trioen spiller på en teaterscene med seter. Jeg har sniklyttet på forhånd, har høye forventninger, kommer tidlig og setter meg langt framme. Musikerne improviserer og briljerer. Dette er musikk som er både krevende og givende.
Hva er det hun synger om? Jeg aner ikke. Men det må være noe stort, noe viktig. Noe det er verdt å legge hele seg i. Det er noe som står på spill, det er tydelig, og jeg legger mine egne indre kamper der, i den intense vokalen og den ville bassføringen. Selv om jeg ikke aner hva noe av det betyr, gir jeg meg over og sier meg enig. Full kapitulasjon.
Men dette er åpenbart ikke for alles ører. Han som satt foran meg, for eksempel, bladde hastig gjennom diverse lekre damer på en sjekkenettside på mobilen før han reiste seg og forsvant.
På WOMEX 2018 spilte de med denne besetningen: