Blogg

Fra mat til søppel – fra søppel til mat

Mat er grunnleggende, ikke bare for helsa vår, men for hele vår overlevelse. Vi klarer oss ikke uten. I tillegg til at det er farlig å ikke få nok (eller riktig) mat, kan også maten i seg selv være farlig. Dårlige matvarer kan gjøre oss syke, i verste fall med dødelig utfall. Framfor at forbrukerne selv undersøker om maten er trygg, ved hjelp av syn, lukt og smak, er denne jobben i stor grad blitt delegert bort til teknologi, lovverk og institusjoner.

Prisen vi betaler for økt mattrygghet er at mye mat som kunne vært spist, går til spille. 22 prosent av all mat i Europa kastes, og hele 52 prosent av dette svinnet foregår hjemme i privathusholdningene. En del av maten som kastes er dårlig, men de senere år er det i økende grad blitt satt fokus på hvor mye trygg og spiselig mat som går rett i søpla. Og dette mens store deler av verdens befolkning sulter. Ifølge tall fra FNs Food and Agriculture Organization kastes en tredel av all mat som produseres, og alle som sulter kunne fått nok mat hvis vi hadde redusert matsvinnet med 50 prosent.

For å være på den sikre siden må datostemplingen ha god margin. Dette betyr at mye mat som er gått ut på dato, fortsatt er av brukbar kvalitet, og helt trygg å spise. Det er altså en overgangsfase mellom den dagen maten går ut på dato, og den dagen den blir farlig å spise. Samtidig er det ikke all mat som er datomerket. Ifølge tall fra miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender er det brødvarer, frukt og grønnsaker det kastes mest av hjemme hos folk, altså varer som ofte ikke er merket med dato.

Ulike strukturelle ordninger kan være med på å skape mye svinn. Det dreier seg ikke bare om datomerkingen, men også om størrelsen på pakningene maten kommer i, 3 for 2-tilbud og så videre. På det private planet er det den enkelte person eller families rutiner og holdninger som er med på å avgjøre hvor mye mat som går til spille. Hvordan forholder folk seg til osteskalkene og skvettene i bunnen av melkekartongene? Hvilke deler av en grønnsak er søppel og hvilke deler er mat? Bruker folk middagsrester?

Industrialiseringen av matsystemene har alltid medført mange kontroverser og politiske konflikter. Det er en generell tendens til at folk vil ha et ord med i laget, at vi ikke stoler blindt på det ekspertene sier. Spesielt vanskelig blir dette når det er mange eksperter som mener ulike ting, og når disse ekspertene kan ha sine mer eller mindre skjulte agendaer. Hvorfor er det ikke lenger lov å bruke råmelk? Hvorfor kan vi ikke handle fisk rett fra fiskeren? Det blir stadig stilt spørsmål ved mange av reglene som er laget for å gi oss forbrukere trygghet.

Vi ser også eksempler på at folk utfordrer systemet, for eksempel gjennom å dumpstre. Å lete gjennom søppel etter spiselig mat (eller andre ting) er blitt en trend de senere år. Det er ikke lenger bare noe folk gjør av nød, fordi de ikke får tak i mat på annen måte, men kan i dag like gjerne være politisk og ideologisk motivert.

Det byøkologiske forsøksområdet Svartlamon i Trondheim har et miljø for dumpstring (også kalt dumpster diving og skralling). Dumpstrerne går gjerne i containere utenfor matbutikkene og får tak i mat som er blitt kastet fordi det er gått ut på dato eller er i ferd med å gå ut på dato. I august 2009 ble Folkekjøkkenet etablert. Der tilberedes mat som er anskaffet på denne måten, og den serveres gratis til alle som vil ha. De lager mat til omtrent 60 personer hver gang. Det som er til overs – både av rester og ingredienser –settes i et kjøleskap, gratismatkjøleskapet, som hvem som helst kan forsyne seg fra. I dette kjøleskapet kan man også sette mat hvis man skal reise bort eller av en annen grunn ikke får brukt opp det man har hjemme. Ordningen med kjøleskapet har vært en prøveordning, og det er nå snakk om å utvide den ved å ta i bruk flere kjøleskap og kanskje også en fryser.

Datomerking og andre ordninger som skal sørge for trygg mat er viktige. Samtidig er det tydelig for alle at svinnet er et stort problem både lokalt og globalt. Det jobbes fra flere hold med å bedre teknologien og ordningen med datomerking slik at mindre mat skal bli til søppel. I mellomtiden er det ingenting i veien for å ta i bruk sansene våre til vurdere hva som er mat og hva som er søppel.