Øl. Når vi hører om ølmarkedet er det to tendenser som peker seg ut: At de store aktørene blir større og større og lager kjedelig øl, og at hjemmebrygget øl og mikrobryggerier blir mer og mer populære. Denne historien handler om det første fenomenet, om ølgigantene – nærmere bestemt Heineken – og hvordan de indirekte finansierer virksomheten til væpnede grupper i Kongo. I desemberutgaven av Aftenposten innsikt sto det en lengre artikkel av Jason Miklian og Peer Schouten om Heinekens forretninger i Kongo.
Bralima – et datterselskap av Heineken – brygger og distribuerer ølet Primus. De er en stor og mektig aktør i samfunnet som har eksklusive avtaler med flere barer, og som skriver gullkantede kontrakter med musikkartister. Artisten J.B. Mpiana uttaler at Bralima gir mye bedre avtaler enn plateselskapene, noe som gjør at han får en trygg og stabil karriere, og at han – i likhet med ølet – kan nå ut til store kundegrupper over hele landet. Til gjengjeld promoterer han selvsagt ølet på alle tenkelige måter, for eksempel ved å rope ut hvor mye han elsker det fra scenen, gjerne foran et banner pyntet med logoen til Primus.
I den tidligere omtalte boka Kongo. Historien om Afrikas hjerte skriver David van Reybrouck om rivaliseringen mellom J.B. Mpiana og Warrason, som promoterer hvert sitt ølmerke. Warrason promoterte Bracongo «og det var utenkelig at en fan av ham noensinne ville bestille en Primus». Dette var da Primus hadde en markedsandel på 30 prosent og Bracongo på 70. Nå er tallene snudd.
Heineken har kjøpt seg inn i nasjonale ølmerker i flere land, og er stadig på jakt etter nye markeder. Deres omsetning i Afrika og Midtøsten er 14,4 prosent av deres totale omsetning, denne delen av forretningene genererte et overskudd på 873 millioner dollar i 2012.
Primus øl når ut til alle, også de som bor i de urolige områdene, områder som er kontrollert av opprørsgrupper, områder som er utilgjengelige for regjeringen.
Disse opprørsgruppene, eller militsene, har satt opp veisperringer i og rundt områdene de kontrollerer, og alle som skal passere disse veisperringene må betale. Forfatterne av artikkelen har gjort et beskjedent overslag, basert på mengden øl som distribueres til disse områdene og prisen for å passere en slik veisperring, og har kommet til at Heineken-konsernet betaler militsen omtrent 1 million dollar i året. Penger som støtter deres kamp mot FN-styrkene som har vært stasjonert i landet siden 1999. Handel med disse opprørsgruppene er fordømt av EU og av USA, og FN vedtok også en resolusjon i 2003, som pålegger straffetiltak mot alle som gir bistand til opprørsgrupper i denne regionen. Men det er visst ikke så enkelt å håndheve slike bestemmelser i lovløse områder der det er vanskelig å få oversikt over hva som skjer.
Østsiden av det enorme landet Kongo er det området som er mest preget av opprørsgrupper. Det har sammenheng med folkemordet i Rwanda i 1994, da det ble dannet enorme flyktningeleire like over grensen. Her har konfliktene dels fortsatt etter at det ble fred i Rwanda. Paul Kagame, Rwandas president, har tidvis blitt skarpt kritisert for å ha nøret opp under disse konfliktene fra andre siden av grensen. Samtidig som han hylles for sin innsats i Rwanda, der det er god vekst i økonomien, barnedødeligheten har sunket betraktelig, fattigdommen er redusert og det ikke lenger er akseptert å referere til noen i kraft av deres etnisitet. Rwanda er for øvrig også det landet i verden med flest kvinner i nasjonalforsamlingen (2012). Men samtidig som han gjør en god jobb på hjemmebane blir altså Kagame i økende grad beskyldt for å yte betydelig støtte til morderiske grupper i Kongo.
En av militsgruppene, M23, har fordrevet hundretusener og drept flere hundre i løpet av det siste året. Hele tolv av deres ledere er tiltalt for krigsforbrytelser i Kongo, og én – Bosco Ntaganda – er tiltalt i den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser, voldtekt og bruk av barnesoldater.
Ifølge Malanda, en av de som jobber for Heineken i Kongo, er ikke sjefene i Amsterdam så opptatt av hvordan han tjener penger. «For Heineken er det salgsmålene som teller. Hvis vi oppfyller dem er alt i orden. Hvis ikke blir det kjempetrøbbel!»
Sjefene i Heineken vil selvsagt ikke vedkjenne seg dette. De uttaler at det dreier det seg om å være bidragsyter til den lokale økonomien.
Her er en musikkvideo med J.B. Mpiana og Primus i skjønn forening. Du kan jo nyte den med en øl. Om du tør.