Blogg

I et lite kjøkken på Zanzibar

19.11.13 KL. 04:1

Det er et stort privilegium å ha venner på Zanzibar som jeg kan bo hjemme hos når jeg er der, og som lar meg delta i dagliglivet deres.

Her er en liten fotoreportasje fra kjøkkenet til mitt vertskap, en dag vi laget pilau.

Pilau er en rett basert på ris, det regnes som ekstra god mat på Zanzibar, noe man gjerne lager når man får gjester. De gangene folk har råd til det har de kjøtt i, ellers er det grønnsaker. Retten er kjent over store deler av verden i flere ulike varianter, og en av de første referansene til pilau finnes i historiene til Alexander den store. Det er ikke noe nymotens greier, med andre ord.

I Tanzania er pilau svært vanlig. Da jeg gikk på internatskole i Moshi på åttitallet fikk vi pilau flere ganger i uka. Men dette var jo en skole for rikfolk.

 

Dette er et typisk zanzibarisk kjøkken, krakken til høyre er til å sitte på, kurven er til å samle opp skrell og annet slikt avfall i.  På komfyren (trekullovnen) står noe kjøtt og koker. Kjøtt pleier å koke lenge i Tanzania, av den enkle grunn at det er for varmt til å la det henge til mørning.

 

Krydderhylle og en sekk med trekull. Det er en stor fordel å ha råd til en slik stor sekk, hvis ikke må man kjøpe mindre kvanta, mye dyrere (det er som kjent dyrt å være fattig).

 

Min vertinne Rukia renser hvitløk. Zanzibar er krydderøya, kjent for sine aromatiske krydder. De er en svært viktig ingrediens i pilau.

 

Ethvert kjøkken på Zanzibar har mortere, ikke én, men flere, og de er store.

 

Vi knuser karve, pepper og kanel i én morter og hvitløk i en annen.

 

Rukia fyller nytt trekull på ovnen, snart er det klart til å begynne å frese løk, potet og krydder. Dette er for øvrig en svært vanlig arbeidsstilling i afrikanske kjøkken.

 

Rødløk, potet og krydder er gjort klar, kjøttet er ferdigkokt og risen ligger i bløt. Skjærefjel brukes ikke, alt skjæres mens det holdes i hendene.

 

Først freser vi potet og løk i olje. Så har vi oppi krydderet.

 

Når det har frest litt har vi oppi vann, ris og det kokte kjøttet, tar på lokk og venter på at det skal koke opp.

 

Når det har kokt opp, må plata skrus ned. Det foregår som følger:

1. Ta vekk kjelen.

 

2. Ikke brenn deg.

 

3. Fjern noe av grillkullet …

 

4. … til det er bare litt igjen. Sånn, nå tenker jeg plata står på to.

 

Så kan maten stå og putre, lenge.

Og endelig kan vi spise. Rukia har tatt pilauen over på en slags termosgryte, en hotpot kaller de det, og jeg får æren av å ta den videre over på én stor serveringstallerken som vi alle spiser av med fingrene. Ved siden av får vi kachumbari, en nydelig salat laget av tomater, rødløk, sitron og salt. Drikken på flaskene er hjemmelaget juice av tamarind, sukker og vann.

Plastfatet og mugga til høyre er for å vaske hendene før man spiser.

Chakula chema!