Deprecated: Funksjonen jetpack_form_register_pattern er foreldet siden versjon jetpack-13.4! Bruk Automattic\Jetpack\Forms\ContactForm\Util::register_pattern i stedet. in /customers/5/c/3/rotrock.no/httpd.www/wp-includes/functions.php on line 6078 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/c/3/rotrock.no/httpd.www/wp-includes/functions.php:6078) in /customers/5/c/3/rotrock.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1831 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/c/3/rotrock.no/httpd.www/wp-includes/functions.php:6078) in /customers/5/c/3/rotrock.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1831 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/c/3/rotrock.no/httpd.www/wp-includes/functions.php:6078) in /customers/5/c/3/rotrock.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1831 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/c/3/rotrock.no/httpd.www/wp-includes/functions.php:6078) in /customers/5/c/3/rotrock.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1831 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/c/3/rotrock.no/httpd.www/wp-includes/functions.php:6078) in /customers/5/c/3/rotrock.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1831 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/c/3/rotrock.no/httpd.www/wp-includes/functions.php:6078) in /customers/5/c/3/rotrock.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1831 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/c/3/rotrock.no/httpd.www/wp-includes/functions.php:6078) in /customers/5/c/3/rotrock.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1831 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/5/c/3/rotrock.no/httpd.www/wp-includes/functions.php:6078) in /customers/5/c/3/rotrock.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1831 {"id":499,"date":"2012-02-11T15:55:34","date_gmt":"2012-02-11T15:55:34","guid":{"rendered":"http:\/\/www.rotrock.no\/wordpress\/?p=499"},"modified":"2018-03-16T17:16:04","modified_gmt":"2018-03-16T16:16:04","slug":"kolonialismens-blodspor","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/rotrock.no\/kolonialismens-blodspor\/","title":{"rendered":"Kolonialismens blodspor"},"content":{"rendered":"

I fjor h\u00f8st lot jeg falle en kommentar om stammekonfliktene i Belgia, til uforst\u00e5ende blikk fra de andre rundt bordet.
\n\u00abJa, der har de jo s\u00e5 store stammekonflikter at de ikke har hatt regjering p\u00e5 lange tider\u00bb, utdypet jeg.
\n\u00abMen, stammer<\/em>, er ikke det s\u00e5nn som de har i Afrika da?\u00bb<\/p>\n

Begrepet \u00abstamme\u00bb brukes ofte \u00absv\u00e6rt upresist om etniske grupper av varierende st\u00f8rrelse og organisasjonsform\u00bb (snl.no).<\/p>\n

Og et lite blikk p\u00e5 kolonihistorien viser at nettopp belgiernes opptatthet av stammer har f\u00e5tt fatale konsekvenser for menneskeheten.<\/p>\n

Som kjent var belgierne involvert i Kongo (Den Demokratiske Republikken Kongo) fra slutten av 1800-tallet, f\u00f8rst gjennom at Kong Leopold II tok disse digre landomr\u00e5dene i Sentral-Afrika som sin private eiendom og sugde ut ressursene derfra for \u00e5 bygge opp det lille og unge landet Belgia, deretter gjennom at Belgia overtok landet fra den samme Leopold p\u00e5 grunn av hans vanstyre.<\/p>\n

P\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet, da Belgia tok over styringa, skjedde ogs\u00e5 noe annet: Vitenskapen gjorde sitt inntog, f\u00f8rst legevitenskapen deretter sosialantropologien. Etnografene gjorde et enormt arbeide med \u00e5 kartlegge befolkningen, et arbeide som resulterte i det omfattende verket Collection de Monographie ethnographique<\/em>. I dette verket ble befolkningen plukket fra hverandre og delt inn i klart definerte stammer med klart definerte forskjeller seg imellom.<\/p>\n

Dette verket la grunnlaget for hvordan stammene ble oppfattet, ikke bare av kolonimaktene, men ogs\u00e5 av kongoleserne selv. Skolebarna i Kongo fikk presentert dette forenklede bildet av stammenes ulikheter som sannheten, og i l\u00f8pet av de f\u00f8rste ti\u00e5rene av 1900-tallet fikk disse stereotypiene innpass i befolkningens bevissthet, folk begynte \u00e5 identifisere seg mer og mer med stammen sin.<\/p>\n

Tidligere hadde ikke skillelinjene mellom befolkningsgruppene n\u00f8dvendigvis blitt tillagt s\u00e5 mye vekt. Det var stor grad av kontakt, mobilitet og sammenblanding mellom gruppene. Som en av gruvearbeiderne sa: \u00abI gamle dager pleide vi ikke \u00e5 kikke p\u00e5 folk og si si: det der en en kasai, en lamba, en bemba eller en luba, nei. Vi var bare sammen. Det fantes ingen forskjeller. Det ble ikke snakket om forskjellene.\u00bb<\/p>\n

Legevitenskapen var med p\u00e5 \u00e5 forsterke bildet av stammene som absolutte. Deres kartlegging av tropiske sykdommer f\u00f8rte til at myndighetene, for \u00e5 begrense spredningen av visse smittsomme sykdommer, innf\u00f8rte et pass som begrenset folks bevegelsesfrihet betraktelig. Hvis man skulle bevege seg over st\u00f8rre avstander enn 30 kilometer, m\u00e5tte man ha et reisepass utstedt av myndighetene. Dette f\u00f8rte til at \u00abstammene\u00bb framsto som mer statiske og bestandige enn de i utgangspunktet var eller hadde v\u00e6rt.<\/p>\n

Etter f\u00f8rste verdenskrig fikk Belgia tildelt to sm\u00e5 land som de kunne leke seg med i tillegg til Kongo, nemlig Rwanda og Burundi, to land som tidligere hadde v\u00e6rt kolonisert av Tyskland. Tyskerne hadde allerede lagt opp til at tutsiene skulle ha ledende posisjoner, og Belgia videref\u00f8rte denne politikken i ekstrem grad. I 1935 p\u00e5la de alle \u00e5 b\u00e6re et pass som viste deres stammetilh\u00f8righet, hutu, tutsi eller twa. Tidligere hadde det v\u00e6rt en viss grad av mobilitet mellom gruppene. Da denne inndelingen ble gjennomf\u00f8rt var det ikke alle som hadde noen klar bevissthet om hvilken gruppe de tilh\u00f8rte, men kolonimaktene visste r\u00e5d: alle som hadde mer enn ti kyr var automatisk tutsi. Og de favoristerte tutsiene, som de mente lignet mest p\u00e5 europeere.<\/p>\n

Det eldgamle splitt og hersk-trikset er uovertruffent n\u00e5r det gjelder \u00e5 skape hat og konflikter. P\u00e5 slutten av femtitallet kom de f\u00f8rste tilfellene av etnisk vold mellom hutuer og tutsier. Og siden ballet det p\u00e5 seg.<\/p>\n

Som vi vet fikk dette f\u00f8lger hinsides noe vi \u00f8nsker \u00e5 forestille oss. Det grusomme folkemordet i 1994 ga anslagsvis 800\u00a0000 d\u00f8de bare i Rwanda, og etterlot mange og dype s\u00e5r som enda ikke har grodd. Og disse konfliktene har v\u00e6rt en medvirkende faktor til de nyere krigene i Kongo, som er\u00a0 de mest d\u00f8delige konfliktene p\u00e5 verdensbasis siden andre verdenskrig. Og det sier ikke lite.<\/p>\n

Hva ville egentlig europeerne i Afrika i utgangspunktet? Gj\u00f8re handel, spre en sivilisasjon de s\u00e5 p\u00e5 som uovertruffen, kristne og undervise folket, bli rikere, bli rikere. Lenge leve fremskrittet!<\/p>\n

Kanskje en \u00abstamme\u00bb f\u00f8rst og fremst er en abstrakt forestilling i hodene v\u00e5re som vi ville hatt det bedre foruten, enten vi bor i Kongo, i Belgia eller i Norge.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Kilder:
\nDavid Van Reybrouck: Kongo. Historien om Afrikas hjerte, 2011
\nMartin Meredith: The State of Africa, 2005
\nLt. Gen. Rom\u00e9o Dallaire: Shake Hands with the Devil, 2003<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I fjor h\u00f8st lot jeg falle en kommentar om stammekonfliktene i Belgia, til uforst\u00e5ende blikk fra de andre rundt bordet. \u00abJa, der har de jo s\u00e5 store stammekonflikter at de ikke har hatt regjering p\u00e5 lange tider\u00bb, utdypet jeg. \u00abMen, stammer, er ikke det s\u00e5nn som de har i Afrika da?\u00bb<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[2],"tags":[8,14,15,16],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","views":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p6mG6N-83","jetpack_likes_enabled":false,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/499"}],"collection":[{"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=499"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/499\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2628,"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/499\/revisions\/2628"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=499"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=499"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=499"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}