![\"H\u00e5ndkolorerte](\"http:\/\/rotrock.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/IMG_20190222_200723-296x1024.jpg\")
<\/figure><\/div>\n\n\n\nDet beste med \u00e5 h\u00f8re gjennom hele samlinga er at man oppdager skjulte skatter. Med s\u00e5 mange plater, er det fort gjort \u00e5 glemme hva man har, eller \u00e5 glemme hvor bra det er. Heller enn \u00e5 bla i platene til selgerne p\u00e5 platemesser for \u00e5 oppdage noe nytt der, skulle jeg bla i mine egne plater og gj\u00f8re langt billigere oppdagelser der. Hvor ofte har man ikke kj\u00f8pt en litt for stor bunke plater, h\u00f8rt gjennom dem \u00e9n gang og s\u00e5 har de fursvunnet inn i samlinga? Der har de blitt st\u00e5ende musestille, uber\u00f8rt av menneskehender, stikk i strid med intensjonen.<\/p>\n\n\n\n
De druknede skivers redning, her kommer jeg!<\/p>\n\n\n\n
Tanken var at jeg skulle h\u00f8re gjennom absolutt alt, og hvis det var s\u00e5 ille at jeg ikke orket \u00e5 h\u00f8re det, da kunne jeg vel bare kvitte meg med det. Enkelt og greit. Eller?<\/p>\n\n\n\n
Slettes ikke. Det var ingenting ved dette som var enkelt og greit. Tvert imot var det sv\u00e6rt mange kompliserende faktorer som blandet seg inn. Dagsformen, for eksempel. Den musikken som en dag flyter forbi nesten ubemerket kan neste dag gi meg en sterk opplevelse. Hva om jeg luket ut ei Clash-plate bare fordi jeg ikke var i Clash-hum\u00f8r den dagen?<\/p>\n\n\n\n
Men ogs\u00e5 mer overordnede sp\u00f8rsm\u00e5l har dukket opp og gjort seg vanskelige: Hva vil jeg med platesamlinga mi? Vil jeg at den skal representere musikkhistorien? Vil jeg at den skal representere livet mitt?<\/p>\n\n\n\n
Jeg pr\u00f8vde meg med en pragmatisk tiln\u00e6rming, \u00e5 bare ta vare p\u00e5 musikk jeg vet jeg kommer til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 igjen. Det l\u00e5ter fornuftig, gj\u00f8r det ikke? Men hva med platene jeg har beholdt fordi de er en del av min historie, steg p\u00e5 veien mot at jeg er blitt den jeg er? Det finnes skiver jeg har elsket, h\u00f8rt i fillebiter, men som jeg n\u00e5 blir sm\u00e5kvalm av \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. Like fullt er de en del av meg. Hva om jeg angrer meg? <\/p>\n\n\n\n
Sikkert er det i hvert fall at rasjonalitet ikke duger som sorteringsmekanisme. Platesamling handler ikke om det. Platesamling handler om det motsatte. Det handler om f\u00f8lelser, om minner, om opplevelser, stort og sm\u00e5tt man har strevd seg gjennom. Alt det dypt personlige man har \u00f8st ut innimellom tonene, riffene, stemmene. Det er tross alt musikk \u2013 kunst \u2013 vi snakker om. Musikk har aldri tilh\u00f8rt rasjonalitetens sf\u00e6re. <\/p>\n\n\n\n
Det gjennomf\u00f8rt pragmatiske valget ville v\u00e6rt \u00e5 selge alle platene og ta i bruk str\u00f8mmetjenester og f\u00e5 god plass i stua p\u00e5 kj\u00f8pet. Det er selvf\u00f8lgelig ikke aktuelt. For meg ligger det stor glede i \u00e5 omgi meg med disse store objektene som fyller opp stua mi med trivsel. Det er ei s\u00e5nn stue jeg vil bo i. Det er s\u00e5nn jeg lever godt.<\/p>\n\n\n\n
Jeg m\u00e5 st\u00e5 aldeles alene i disse vanskelige valgene. Hvilke plater jeg skal beholde er til syvende og sist et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem jeg er, hvem jeg vil v\u00e6re. Det handler om identitet. Er jeg en platesamler eller en pragmatiker? Jeg greier ikke helt \u00e5 bli enig med meg selv. Det gj\u00f8r vondt \u00e5 luke i identiteten sin. Jeg luker. Det lugger. <\/p>\n\n\n\n
Per i dag har jeg luket ut mellom 100 og 200 LP-plater, og litt f\u00e6rre singler og CD-er. Veien har v\u00e6rt b\u00e5de berikende og frustrerende.<\/p>\n\n\n\n
![\"LP-plater](\"http:\/\/rotrock.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/IMG_20190222_200759-723x1024.jpg\")
B:
B er en god bokstav i platesamlingsammenheng. En av de beste. The Band, The Beatles, Black Sabbath, Eric Burdon & War, David Bowie, Kate Bush \u2026Men \u2026 hvor er Heroes av David Bowie? Har jeg ikke Heroes? Det g\u00e5r ikke an! Planen om \u00e5 ikke kj\u00f8pe noe nytt f\u00f8r jeg hadde h\u00f8rt gjennom alt jeg hadde fra f\u00f8r, r\u00f8yk allerede her. Slike gapende hull kan man ikke ha st\u00e5ende i stua si. Krisetiltak m\u00e5tte innf\u00f8res.<\/p>\n\n\n\n
Jammen er det langt til W. <\/p>\n\n\n\n
C:
Det er slitsomt \u00e5 h\u00f8re s\u00e5 mange plater med The Clash p\u00e5 rad. <\/p>\n\n\n\n
![\"LP-plater](\"http:\/\/rotrock.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/IMG_20190222_200939-745x1024.jpg\")
D:
Deep Purple er mye bedre enn jeg husket. Faktisk digger jeg Deep Purple. Fireball er gull og headbanging til seige gitarriff er tidl\u00f8st.
Riktignok har The Doors gitt ut noen drivende gode l\u00e5ter, men du verden s\u00e5 mye dritt de har lagd. Det var pinefullt \u00e5 h\u00f8re gjennom alt sammen.
Jeg har 28 Dylan-skiver, kan det v\u00e6re er den artisten jeg har flest LP-plater av? <\/p>\n\n\n\n
Dette tar lang tid. Hvor lenge er det til jeg kommer til W n\u00e5, tro? <\/p>\n\n\n\n
J:
Det satt langt inne, men det var en befrielse \u00e5 innse at jeg faktisk ikke trenger \u00e5 beholde alle platene til Jackson 5, selv om de var supre p\u00e5 sitt beste og selv om jeg i oppveksten elsket alt Michael Jackson hadde v\u00e6rt i n\u00e6rheten av.
<\/p>\n\n\n\n
L:
Cyndi Lauper, The Goonies R Good Enough var den f\u00f8rste vinylen jeg anskaffet meg. Jeg h\u00f8rer aldri p\u00e5 den, den m\u00e5 ut. Neeeei! Den blir! Nostalgien vant over fornuften. Svake menneske.<\/p>\n\n\n\n
Og s\u00e5nn fortsetter det. Gjennom Motorpsycho, Ozric Tentacles, Pearl Jam, Pink Floyd og Lou Reed \u2026<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5 er jeg vel snart ved W. Tom Waits, jeg savner deg!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Med et \u00f8nske om \u00e5 redusere mengden jordisk gods, har jeg g\u00e5tt kritisk gjennom alt jeg eier og kvittet meg med det jeg har ansett som overfl\u00f8dig. Til slutt gjensto bare \u00e9n kategori. Den vanskeligste. Den som tar opp st\u00f8rre plass enn noe annet: platesamlinga.<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":2911,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[2,1],"tags":[37,22,4,33,52,6,34],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/rotrock.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/IMG_20190222_200723.jpg","views":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p6mG6N-KS","jetpack_likes_enabled":false,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2906"}],"collection":[{"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2906"}],"version-history":[{"count":31,"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2906\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2942,"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2906\/revisions\/2942"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2911"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2906"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2906"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2906"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}