Dylan forteller om at han leste gamle artikler fra 1800-tallet p\u00e5 mikrofilm p\u00e5 biblioteket, om f\u00f8rste gang han h\u00f8rte Hank Williams, \u00abThe sound of his voice went through me like an electric rod”, om hvordan han reagerte da han h\u00f8rte at Hank var d\u00f8d. \u00abThe silence of outer space never seemed so loud.\u00bb Han forteller om kunstnerisk t\u00f8rke, om \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 turn\u00e9 med Tom Petty and the Heartbreakers mens han f\u00f8lte at hans egen tid som skapende artist var forbi.<\/p>\n
Noe av det mest smertelige er \u00e5 lese om hvordan han opplevde \u00e5 bli utpekt til talsmann for en generasjon \u2013 en generasjon han hadde lite til felles med og visste lite om, som han sier. Han s\u00e5 p\u00e5 seg selv som en fyr som hadde laget noen sanger, en familiemann som pr\u00f8vde \u00e5 v\u00e6re sann mot seg selv. Han dr\u00f8mte om et rolig familieliv, men uansett hvor de flyttet ble gaten utenfor fylt av marsjerende mennesker som krevde at han kom ut og ledet dem. \u00abI felt like a piece of meat that someone had thrown to the dogs.\u00bb<\/p>\n
Chronicles er en utradisjonell selvbiografi i den forstand at den i liten grad er en kronologisk gjennomgang av Dylans liv og karriere. Dette er en helt annen type bok. Det var mange ting jeg hadde sett fram til \u00e5 lese om, men ble snytt for. Han hopper glatt over lange og viktige perioder i sin karriere. Det meste blir ikke nevnt med et ord. Men det g\u00e5r likevel ikke an \u00e5 v\u00e6re skuffet over Chronicles. For den er noe helt annet, noe mer. I st\u00f8rsteparten av boka forteller han utvalgte episoder og anekdoter, gjerne sv\u00e6rt detaljert. Som leser vet man ikke engang om det han skriver er sant. Men det spiller ingen rolle, for f\u00f8rst og fremst er denne boka god litteratur.<\/p>\n
Innspillingen av Oh Mercy, med Daniel Lanois som produsent, blir viet stor plass. Plata ble spilt inn i New Orleans, og beskrivelsen av byen er ett av mange litter\u00e6re h\u00f8ydepunkter i boka. Etter dette gj\u00f8r vi et hopp tilbake i tid, og Dylan forteller igjen om tiden f\u00f8r han ble etablert artist.<\/p>\n
Etter at Dylan h\u00f8rte \u2013 virkelig h\u00f8rte \u2013 Woody Guthrie, ville han ikke spille noe annet enn Guthrie-l\u00e5ter etterp\u00e5. \u00abI listened all afternoon to Guthrie, as if in a trance, (…) feeling more like myself than ever before.\u00bb Andre artister som f\u00e5r hederlig omtale er Johnny Cash (\u00abten thousand years of culture fell from him\u00bb) og Robert Johnson (\u00abI immediately differentiated between him and anyone else I had ever heard.\u00bb).<\/p>\n
I denne siste delen av boka f\u00e5r vi interessante innblikk i noe av det som har formet Dylan som kunstner. Guthrie er allerede nevnt. P\u00e5 den tiden skrev ikke Dylan l\u00e5ter selv, og han hadde egentlig aldri vurdert det heller. Det var ikke s\u00e5nt folk drev med i hans kretser. Men s\u00e5 gikk han p\u00e5 teateret og fikk h\u00f8re musikk av Kurt Weill og Bertold Brecht. Han bruker flere sider p\u00e5 \u00e5 beskrive denne \u00e5penbaringen, og beskriver hvordan det fikk ham til \u00e5 begynne \u00e5 produsere eget l\u00e5tmateriale.<\/p>\n
Chronicles er en ekstraordin\u00e6r leseropplevelse. Sjelden har jeg lest en mer velskrevet bok. Jeg brukte lang tid p\u00e5 den, hver side er s\u00e5 innholdsrik, s\u00e5 full av finurlige spr\u00e5klige bilder, av velklingende formuleringer. Dette er den perfekte bok for den som er interessert i b\u00e5de litteratur og musikk.<\/p>\n
Det er blitt lovet en del to og en del tre av Chronicles. N\u00e5 vet jeg hvorfor folk g\u00e5r og venter s\u00e5 ut\u00e5lmodig p\u00e5 disse. Det gj\u00f8r nemlig jeg ogs\u00e5.<\/p>\n
![\"Chronicles](\"http:\/\/www.rotrock.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/06\/Chronicles.jpg\")
<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"