Men det er noen av disse gubbene som har litt tungt for det. De skj\u00f8nner det ikke n\u00e5r det st\u00e5r ei (i deres \u00f8yne) ung dame der bak platespillerne, at hun plukker opp ei skive fra gulvet, legger den ned p\u00e5 tallerkenen og setter ned stiften. De f\u00e5r det ikke til \u00e5 stemme.<\/p>\n
Hva gj\u00f8r hun der? Hvor kommer de platene fra? Hvem har latt henne h\u00e5ndtere dem? N\u00e5r de oppdager at jeg ikke bare greier \u00e5 sette p\u00e5 ei plate, men at det i tillegg er ei plate de selv liker, da er forvirringen total.<\/p>\n
Noen, jeg vil si de fleste, av disse forbl\u00f8ffede gubbene henter seg fort inn, de skj\u00f8nner sammenhengen ganske kjapt. Noen av dem smiler eller sier noe hyggelig, kanskje de gir meg en tommel opp. Noen av dem kommer og prater med meg, og det kan bli riktig trivelig. Jeg liker nemlig musikkgubber, og jeg elsker \u00e5 snakke om musikk.<\/p>\n
Men noen av dem har, som sagt, litt tungt for det. De skj\u00f8nner ikke hvor jeg har f\u00e5tt tak i platene eller hvem det er som hele tiden forteller meg hvilken l\u00e5t jeg skal spille og hvilken plate jeg finner den p\u00e5. Noen av dem kommer opp til meg i h\u00e5p om \u00e5 komme til bunns i mysteriet. \u00abHvor kommer alle de platene fra?\u00bb sp\u00f8r de kanskje, med en hyggelig stemme. \u00abHar du kj\u00f8pt dem helt selv?\u00bb \u00abMen hvordan visste du hvilke plater du skulle kj\u00f8pe da?\u00bb<\/p>\n
Det er ikke s\u00e5 greit.<\/p>\n
Det kan v\u00e6re b\u00e5de artig og irriterende med disse gubbene som har tungt for det. Artig fordi jeg liker \u00e5 bryte med s\u00e5nne forventninger, jeg synes det er riktig stas \u00e5 overraske. Tro meg, noen av disse gubbene blir vantro over min m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re interessert i musikk p\u00e5.<\/p>\n
Men det er ogs\u00e5 irriterende. Fordi jeg tror vi skal snakke om musikk, men s\u00e5 m\u00e5 jeg f\u00f8rst bruke masse tid p\u00e5 \u00e5 bevise at jeg er musikkinteressert p\u00e5 ordentlig. Jeg m\u00e5 bruke min t\u00e5lmodighet p\u00e5 \u00e5 forklare at det faktisk er mine plater, at jeg ikke har arvet dem, men kj\u00f8pt dem selv, gjennom et helt liv, at jeg h\u00f8rer p\u00e5 dem, leser p\u00e5 dem og om dem, at jeg elsker dem.<\/p>\n
Heldigvis har de fleste gubbene evnen til \u00e5 oppfatte situasjonen og hente seg inn ganske kjapt. En av dem ble s\u00e5 glad over det som str\u00f8mmet ut av h\u00f8yttalerne – fet, gammel blues, ekte g\u00e6mlismusikk – at han etter \u00e5 ha rost musikksmaken min opp i skyene utbr\u00f8t<\/p>\n
\u00abDu er \u2026 du er \u2026 du er JESUS!\u00bb<\/p>\n
Det aller morsomste med dette var at den eneste gangen jeg har blitt kalt Jesus var under Blues in Hell.<\/p>\n
Sjelden har jeg sett s\u00e5 mange musikkgubber som p\u00e5 Blues in Hell. Det er ikke s\u00e5 ofte jeg treffer folk jeg kan snakke med om musikk, s\u00e5 jeg blir veldig glad hver gang det skjer. Det var en av mange grunner til at jeg stortrivdes p\u00e5 Blues in Hell. Selv om jeg flere ganger m\u00e5tte forklare at jeg hadde kj\u00f8pt platene helt selv.<\/p>\n
![\"Foto](\"http:\/\/rotrock.no\/wp-content\/uploads\/2018\/11\/djhell1-1024x681.jpg\")
DJ Ranja p\u00e5 gubbefestival. Foto: Blues in Hell \/ Erling Skjervold<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
\u00abN\u00e6mmen, hvor har du f\u00e5tt alle de platene fra du, da, lille venn?\u00bb Jeg har lyst til \u00e5 snakke litt om gubbene, n\u00e6rmere bestemt musikkgubbene. Som oftest n\u00e5r jeg har spilt plater p\u00e5 byen har det v\u00e6rt for et publikum som er yngre enn meg selv. (Det var i hovedsak disse mitt forrige innlegg fra […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[2,1],"tags":[66,24,4,33,52,34],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","views":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p6mG6N-I0","jetpack_likes_enabled":false,"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2728"}],"collection":[{"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2728"}],"version-history":[{"count":9,"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2728\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3358,"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2728\/revisions\/3358"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2728"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2728"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2728"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}