Historien om hvordan Louis Pasteur (mannen som har gitt opphav til ordet pasteurisering) kom fram til at liv ikke kan oppst\u00e5 av seg selv reiser mange interessante sp\u00f8rsm\u00e5l om forskningsformidling og forskningsetikk. Det er en historie der sannheten vant fram p\u00e5 grunn av vrangl\u00e6re og forutinntatthet. Den foregikk i Frankrike i 1860-\u00e5rene og hovedpersonene var Louis Pasteur og hans kollega Felix Pouchet.<\/p>\n
Herrene Pasteur og Pouchet gjorde fors\u00f8k som gikk ut p\u00e5 \u00e5 sterilisere flasker med en organisk substans ved koking. Etter steriliseringen ble flaskene forseglet. Begge var enige om at hvis flaskene forble forseglet ville ingenting skje, men hvis luft ble tilf\u00f8rt, ville innholdet i flaskene mugne. Pasteurs p\u00e5stand var at s\u00e5 lenge b\u00e5de innholdet i flaska og lufta som ble tilf\u00f8rt var uten liv, ville ikke mugg oppst\u00e5. Pouchet mente at forr\u00e5tnelsesprosessen ville sette inn uansett.<\/p>\n
For \u00e5 gjennomf\u00f8re fors\u00f8kene m\u00e5tte man alts\u00e5 forsikre seg om at innholdet i flaskene var organisk og sterilisert, og man m\u00e5tte vite om den tilf\u00f8rte lufta var steril. Samtidig m\u00e5tte man forsikre seg om at heller ikke instrumentene eller noe annet forurenset fors\u00f8ket.<\/p>\n
Det var generell enighet om at koking var en gyldig metode for sterilisering, men flere sp\u00f8rsm\u00e5l rundt dette var ubesvarte. De foretok mange ulike fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sterilisere luft, gjennom oppvarming, filtrering og behandling med syrer og baser. I flere tilfeller ble lufta sterilisert, men i mange tilfeller ble den ikke det, noe som f\u00f8rte til at forestillingen om at liv kunne oppst\u00e5 av seg selv levde videre.<\/p>\n
Fors\u00f8k ble utf\u00f8rt ved hjelp av ulike metoder. Mer interessant enn resultatene av de ulike fors\u00f8kene er hvor ulikt to personer med hvert sitt st\u00e5sted kan tolke de samme resultatene.<\/p>\n
Pouchet foretok en del eksperimenter der alt var sterilisert ved hjelp av kvikks\u00f8lv. Da det likevel viste seg at liv oppsto var hans konklusjon klar: nytt liv hadde oppst\u00e5tt i sterile omgivelser. Han skrev til Pasteur og fortalte om sine funn. Pasteur foretok samme eksperiment med samme resultat. Men han var overbevist om at noe m\u00e5tte v\u00e6re galt med eksperimentet, s\u00e5 han valgte \u00e5 ikke publisere disse funnene. I stedet for \u00e5 f\u00f8lge vitenskapelig skikk og forkaste sin hypotese valgte han \u00e5 forkaste eksperimentene, til tross for at han ikke skj\u00f8nte hva feilen kunne v\u00e6re.<\/p>\n
P\u00e5 grunn av uenigheten og usikkerheten forstatte de eksperimentene. I sitt neste eksperiment \u00e5pnet Pasteur flaskene h\u00f8yt oppe i Alpene, der de mente lufta m\u00e5tte v\u00e6re renere. Han brukte en flammebehandlet tang, og fant at flaskene ikke ble forurenset. Da Pouchet gjentok eksperimentet, fikk han motsatt resultat, en forskjell var at han hadde brukt en fil og ikke en tang. Alts\u00e5 fortsatte debatten, med sine forklaringer og bortforklaringer.<\/p>\n
P\u00e5 denne tiden var det vanlig \u00e5 l\u00f8se slike konflikter ved hjelp av kommisjoner. To ulike komminsjoner ble nedsatt for \u00e5 studere funnene til Pasteur og Pouchet. Det viste seg at s\u00e5 \u00e5 si alle kommisjonsmedlemmene var uttalte tilhengere av Pasteurs teorier, og at granskningen dermed ikke kunne bli n\u00f8ytral. Pouchet trakk seg begge gangene, og Pasteur ble st\u00e5ende som seierherre.<\/p>\n
Hvorfor hadde kommisjonsmedlemmene allerede bestemt seg for at liv ikke kunne oppst\u00e5 av seg selv? Dette var kun f\u00e5 \u00e5r etter at Darwin hadde lansert sin evolusjonsl\u00e6re, og den hadde fremdeles ikke vunnet gjennom. Motstanden mot Darwin var stor, siden hans teorier var i strid med kirkens l\u00e6re. Hvis liv kunne oppst\u00e5 av seg selv ville det kunne bevise Darwins l\u00e6re. Kommisjonsmedlemmene hadde alts\u00e5 sterke religi\u00f8se grunner til \u00e5 ikke ville ta inn over seg at liv kunne oppst\u00e5 av seg selv.<\/p>\n
Ekstra interessant er det faktum at hvis Pouchet ikke hadde trukket seg, kan det hende han hadde vunnet konkurransen om sannheten. Eller \u00absannheten\u00bb. For ettertiden vet jo at Pasteur hadde rett, og da er det lett \u00e5 tilgi hans unndragelser og bortforklaringer. Det er lett \u00e5 tenke at han visste jo dette, kloke, flinke vitenskapsmannen. Men hvordan visste han det? N\u00e5r det ikke var hans forskningsresultater, hva var det da? Magef\u00f8lelse? Kan vi tenke oss noe mindre vitenskapelig enn magef\u00f8lelse? Mens Pouchet fulgte vitenskapelige standarder valgte Pasteur \u00e5 publisere kun et utvalg av sine fors\u00f8k, mens han sanket st\u00f8tte for sitt syn ellers i samfunnet.<\/p>\n
Vi liker \u00e5 se p\u00e5 vitenskap som noe som foreg\u00e5r uten forhandlinger og konflikter, uten maktkamp, vi liker \u00e5 tenke at vitenskapelige funn er n\u00f8ytrale og interessel\u00f8se. Til dels stemmer jo dette. Vi vet i dag at Pasteur hadde rett, at liv ikke oppst\u00e5r av seg selv. Samtidig ser vi at det er s\u00e5 mye mer, at i translasjonen \u2013 den prosessen der vitenskapelige funn skal ut av laboratoriet og ut til folket \u2013 er full av st\u00f8y, forhandliger, unndragelser og bortforklaringer. Og at forutinntatthet spiller en stor rolle.<\/p>\n
Verken Pasteur eller Pouchet visste at avkok av h\u00f8y (som Pouchet brukte i sine eksperiment), i motsetning til gj\u00e6r (som Pasteur brukte), ikke steriliseres ved koking. I ettertid vet vi at dette kan forklare de ulike funnene de gjorde. Og vi vet at hvis Pouchet hadde fortsatt med eksperimentene sine ville han reprodusert sine egne funn, ogs\u00e5 om han hadde brukt tang, slik Pasteur gjorde. Det var ikke valget mellom tang eller fil som f\u00f8rte til at de fikk ulikt resultat. Foran en uhildet kommisjon kunne Pouchet vunnet. Men kommisjonen var ikke uhildet, de ville vel funnet en annen bortforklaring. De hadde jo et verdenssyn \u00e5 beskytte.<\/p>\n
Joda, Pasteur hadde rett. I sin konklusjon. Men det er mye \u00e5 utsette p\u00e5 translasjonen hans, hvis vi g\u00e5r ut fra at vitenskap skal v\u00e6re \u00e5pent og n\u00f8ytralt. Det denne historien viser er \u2013 sjokkerende nok \u2013 at forskere er mennesker de ogs\u00e5 og at vitenskapen blir dyttet hit og dit av akt\u00f8rene, med sine ulike agendaer og magef\u00f8lelser.<\/p>\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Historien om hvordan Louis Pasteur (mannen som har gitt opphav til ordet pasteurisering) kom fram til at liv ikke kan oppst\u00e5 av seg selv reiser mange interessante sp\u00f8rsm\u00e5l om forskningsformidling og forskningsetikk. Det er en historie der sannheten vant fram p\u00e5 grunn av vrangl\u00e6re og forutinntatthet. Den foregikk i Frankrike i 1860-\u00e5rene og hovedpersonene var […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[2],"tags":[41,12,68],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","views":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p6mG6N-t6","jetpack_likes_enabled":false,"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1804"}],"collection":[{"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1804"}],"version-history":[{"count":2,"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1804\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2643,"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1804\/revisions\/2643"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1804"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1804"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/rotrock.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1804"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}